Søppel er fortid, nå må vi bli sirkulære

OREECs studietur til Infinitum i Fet, ROAF i Skedsmo og Coca-Cola i Lørenskog ga et lærerikt dypdykk inn verdisirkelen for panteflasken i plast, en særlig innovativ avfallsbransje og en funksjonell sirkulær økonomi.

Avfall er ressurser på avveie og verdier som forvitrer. Her trengs det nye løsninger som fornybarsamfunnet kan støtte seg på. Klarer vi å styre avfallet inn i nye verdisirkler skapes det flere grønne arbeidsplasser og vekst i økonomien – med svært lavt forbruk av nye ressurser.

De 25 deltakerne på studieturen, som OREEC arrangerte den 24. august, fikk oppleve et godt fungerende pantesystem. De fikk se at aktører som har tett dialog, kan etablere et velfungerende samarbeid. Dette fikk de en levende demonstrasjon av hos Infinitum, som drifter det nasjonale pantesystemet og jobber med å gjøre det stadig enklere for forbrukeren å pante flasker.
– Vi har skapt verdens beste panteløsning, forteller adm. direktør Kjell Olav Maldum.

Rigget for fremtiden
Materialgevisten av det norske pantsystemet er enorm. Det er også energigevinsten. Energiinnsatsen ved gjenvinning er nemlig langt mindre enn ved første gangs produksjon.
– Vi sparer 95 prosent av energien når vi gjenvinner en drikkeboks av aluminium. For hver plastflaske sparer vi to liter olje, opplyser Maldum.
Så langt i år har norske forbrukere levert inn over 560 millioner enheter til panting. Anlegget på Heia i Fetsund kan håndtere nær én milliard bokser og gjenvinningsflasker i året. Aluminiumsboksene blir renset, sortert og smelter om, før de sendes til Hydro Holmestrand, mens granulatet fra plastflaskene sendes til Norrköping for produksjon av nye PET-flasker.

På Heia er det også mulig å opprette et gjenvinnings- og produksjonsanlegg, på nabotomta til Infinitum – med kortreist levering av nye PET-flasker til Telemark Kildevann i Aurskog-Høland, Ringnes i Nittedal og Coca-Cola i Lørenskog.

Verdisirkel i praksis
Besøket på sorteringsanlegget hos Romerike Avfallsforedling (ROAF), som ble ledet av adm. direktør Øivind Brevik, bød på en spennende sosialantropologisk studie. Han kunne fortelle at panteflasker og bokser verdt fire millioner kroner – som ingen har tatt seg bryet med å pante – havner hvert år i sorteringsanlegget til ROAF.
Det avanserte anlegget til ROAF er i stand til å sortere ut hele fem ulike typer plastemballasje fra restavfallet – og alt skjer helt automatisk. For å oppnå enda høyere gjenvinningsgrad er ROAF opptatt av å påvirke produsentene til å gjøre bedre valg av emballasje.

– Produsenter som lager plastemballasje som ikke lar seg gjenvinne, har vist stor vilje til å endre på dette, forteller Brevik.
Ved å analysere avfallet kan ROAF også påvise klare forbruksmønstre.

God verdiformidling
– Avfallsanalysene fra ROAF kan gi verdifull informasjon til andre ledd i verdisirkelen. «Verdisirkel» er forresten et langt bedre ord enn «verdikjede» – og harmonerer også mye bedre med prinsippene for sirkulær økonomi – ettersom den ikke har noe sluttpunkt i enden av linjen, sier prosjektleder Marianne Rist-Larsen Reime i OREEC.
Norske Tomra er for øvrig leverandør både av panteautomater og av sorteringsteknologien (NIR) som brukes på ROAFs anlegg.
– At vi faktisk har denne fantastiske teknologileverandøren her i vår egen region (Asker) styrker denne tette og gode verdikjeden ytterligere, sier Marianne Rist-Larsen Reime.

Fornybar Coca-Cola
Coca-Cola arbeider for å fremme teknologi som tillater bruk av større mengder resirkulerte materialer, ikke minst gjennom introduksjonen av sin nye Plantbottle – en plantebaserte gjenvinningsflaske. I Norge benytter selskapet flasker med inntil 22,5 prosent bioplast og 25 prosent resirkulert plast på alle sine produktlinjer.
– Den tradisjonelle PET-flasken er laget av petroleum og annet fossilt brensel. Vi har funnet en måte å lage en av de viktigste ingrediensene i PET-plasten fra sukkerrør, forteller kommunikasjonssjef Mette Vinther Talberg i Coca-Cola Norge.

For å få enda større kraft i utviklingen av Plantbottle-teknologien har Coca-Cola innledet et samarbeider med gigantkonsernene H.J. Heinz og Ford Motor Company som også har planer om å bruke det fornybare plastmaterialet i sine produkter. I tillegg har Coca-Cola investert i tre store bioteknologiselskap for å få fart på kommersialiseringen av PET-plastflasker av rent plantemateriale.

Britisk problemløsing
Studieturen ble rundet av på Lillestrøm Kultursenter med en forelesning av James Grayson, leder av tenketanken BlindSpot i Storbritannia. Han var opptatt av å utfordre oss til å ikke se etter løsninger der man tror man finner dem; «Blindspotting is trying to look for what’s been missed» (James Grayson).
I sin forelesning påpekte han hvordan en annerledes tilnærming til kompleks problemløsning ofte kan bli oversett. Fremfor å tenke at det systemet vi har i dag har noen feil som må løses – kanskje det er hele systemet som er feil.
Å løse store, komplekse problemer, som verdens avfalls- og klimautfordringer, krever en nytenking av de store systemene. Grayson forsøker å utfordre tanker og tankesett og overføre disse til de nødvendige strukturer i samfunn og økonomi. «The circular economy is the solution to solve the linear economy problem» (James Greyson).

Han formidlet sine ideer omkring precycling – og hvordan man kan tenke og handle før man setter produkter ut i markedet, for å gi materialer en fremtid som nye ressurser. Grayson mener at det å vurdere risikoen for at produkter og materialer ikke bevares i kretsløp bør legges inn som et grunnleggende premiss.

Flere av deltagerne har nå meldt seg på Sirkulær økonomi-konferansen den 13.september. Her er det fortsatt noen ledige plasser – og påmeldingen er åpen et par dager til.