Deltakerne på Kunnskapsbyens studietur til Nederland fikk demonstrert bærekraftige bygg og nye muligheter for bruk av solstrøm.

I løpet av studieturen ble de også tid til en befaring av dette nye utbyggingsområdet i Utrecht.

Bydelen Lombok, i Utrecht, har satt opp to-veis ladestasjoner for elbiler. Bilene lades med kortreist solenergi rett ned fra takene – og fungerer samtidig som strømlagringsenheter for naboskapet.

Der fikk den norske delegasjonen også møte Robin Berg som er initiativtaker til det unike pilotprosjektet «Smart Solar Charging pilot area.»

Han fortalte at den fossile energibransjen fortsatt står sterkt, selv om Nederland vil redusere bruken av fossil energi. Enn så lenge er naturgass den foretrukne energikilden.

– Vi er nest dårligst på fornybar energi i Europa, og i løpet av året vil vi antakelig ligge aller nederst i andel fornybar energi. Så vi har ikke noe valg. Vi må ta grep, sier Berg.

Arthur Lippus (hvit skjorte) ved erfaringssenteret for miljøvern i Utrecht, henter mer energi ut av sola ved å legge solpaneler oppå solfangere.

Sol, batteri og mikro-grid
Smart Solar Charging har så langt satt opp 5.500 solpaneler på 22 tak (i hovedsak skole-tak) i Lombok. Solenergianleggene er knyttet sammen i en mikro-grid, som er koblet til smarte to-veis ladestasjoner for elbiler.

Berg fortalte at det lokale energisystemet vil utnytte batterikapasiteten i de tilknyttede elbilene til lagring av solenergi, som så kan hentes ut igjen ved behov.

– Ved å bruke solstrømmen til lading av elbiler innenfor vårt eget lokalnett, får vi også større lønnsomhet. I og med at vi slipper oppnår vi å får det dobbelte av salgsprisen vi ville fått om vi hadde solgt kraften ut  på det ordinære strømnettet, forteller han.

Amsterdam legger stor vekt på økosystemet i sine nye utbyggingsområder.

Godt klima for byene
Erfaringene fra Lombok vil de neste fire årene bli videreutviklet og testet ut i fem pilotområder i Utrecht-regionen. Alle disse områder vil på ulike måter kombinerer produksjonen av fornybar energi med «Vehicle2Grid»-ladesteder og bildelingssystemer.

Innen utgangen av 2019 er Bergs ambisjon at systemet skal boble sammen 1.000 ladere, 1.000 elbiler, 10.000 solpaneler og 100.000 brukere.

Vehicle-to-grid-tankegangen illustrerer hvordan byplanleggerne – gjerne sammen med bygningsbransjen – jobber med å ta skrittet over i en fornybar fremtid. En sterk klimabevissthet og utvikling av smarte og bærekraftige løsninger er nøkkelen til å skape gode og moderne byrom.

Kunnskapsbyens Anita Orlund inne i det som inntil nylig var verdens største sykkelgarasje.

Amsterdam som har ambisjoner om å bli en ledende «Smart City» – med en sterk og bærekraftig økonomi –  legger stor vekt på økosystemet i sine nye utbyggingsområder.

Tunge klimavisjoner
Både Utrecht og Amsterdam er for øvrig godt tilrettelagt for arbeidsreiser med sykkel. Utrecht har hatt verdens største sykkelparkering ved byens jernbanestasjon, med til sammen 6.000 sykkelplasser fordelt på tre etasjer. Nå er den henvist til andreplass. Men Utrecht beholder likevel førsteplassen, med en helt ny sykkelgarasje som har 12.500 sykkelplasser – på andre siden av jernbanestasjonen.

Jan Raes, som er miljørådgiver hos ABN AMRO, er stolt av den flotte hagen på taket av storbankens sirkulære demonstasjonsbygg i Amsterdam.

Besøket i Amstedam ble avsluttet med en omvisning i Circl, som er storbankens ABN AMROs sirkulære demonstasjonsbygg. Det har bare halve kabonavtrykket av et tilsvarende tradisjonelt bygg. ABN AMRO har vært opptatt av å benytte bygningsmaterialer fra gamle bygg. Hele Circl-bygget skal dessuten være lett å gjenvinne.

Bankens nye prestisjebygg brukes aktivt overfor kundene som et konkret eksempel på sirkulær økonomi. En stor del av taket er omgjort til en grønn oase. Resten av taket er dekket av solpaneler.

Fornybar energi går ikke av moten. Deltakerne på Kunnskapsbyens studietur ble vist denne gamle vindmøllen som er bygget opp igjen og satt istand på dugnad.