– Jeg har arbeidet som sykepleier i 40 år. Etter å ha gått inn i rollen som pasient, har jeg lært noe helt nytt og blitt tvunget til å revurdere hvordan jeg jobber, forteller sykepleier Ulla Raami.

Overfor lederne i velferdsteknologiprosjektet SOL – Support quality of life, delte sykepleieren ved omsorgsboligen Åsbacka i Karlstad kommun en tankevekkende opplevelse fra «Patientresan» – en kartlegging av koordineringen i omsorgskjeden.
29 medarbeidere fra kommuner og Landstinget i Värmland som alle indirekte eller direkte påvirker pasienters reise gjennom helsetjenesten deltok i et case for å oppleve hvordan pasientreisen foregår. Og hva oppdaget de? Jo, det fantes ingen mottakerorganisasjon for de funnene som ble gjort.

Møtte seg selv
For deltakerne ble det ikke bare en pasientreise. Når følelsene involveres skjer det noe med viljen til å gjøre noe. De fikk også en indre reise og et brutalt møte med sin egen arbeidshverdag.
Sykepleier Ulla Raami fortalte at det er først etter å ha spilt rollen som pasient at hun virkelig forstår hvor alene og utrygg pasienten må føle seg. Selv etter å ha jobbet i 40 år som sjukepleier lærte hun noe helt nytt.
Pasienten – ikke systemene – må komme først. Det er den viktigste erfaringen som deltakerne tok med seg tilbake til sin egen hverdag. De må begynne å samarbeide mer, møte pasienten på en bedre måte og sørge for å kommunisere slik at pasienten både kan forstå og ta til seg informasjonen.

Må involvere brukerne
Prosjektleder i SOL, Marit Heiberg fra Kunnskapsbyen Lillestrøm, påpeker at pasienten faktisk er den aller viktigste personen i omsorgskjeden.
– Pasientene må i langt større grad enn i dag tas med som en del av teamet av ansatte i helse- og omsorgstjenesten, sier hun.
Aktiv og systematisk brukerinvolvering gir bedre løsninger og bedre livskvalitet, understreker Heiberg.
– Dette er særlig viktig for å øke egenmestringen ved hjelp av velferdsteknologi, sier hun.