Resirkulering av tre mer lønnsomt enn brenning
Returtre kan utløse betydelig verdiskaping gjennom et tettere samarbeid mellom avfalls- og avløpsbedriftene og prosessindustrien.
Dette var utgangspunktet for en fagsamling for kommunene i Stor-Oslo, som ble holdt i Lillestrøm 8. juni. Her ble det gjennomført en workshop om forretningsmodeller for materialgjenvinning av returtre – og mulighetene for økt verdiskaping i kommunene.
Det store gevinster å hente på dette, mener er Kunnskapsbyens prosjektleder Marit Heiberg. Hun er rådgiver for Esval Miljøpark i det sirkulære EU-prosjektet CISKA – Cirkulære Industrielle Symbioseparker Skandinavien, som arrangerte samlingen.
– Avfallsselskapene må jobbe mer med forretningsutvikling – i tillegg til den tradisjonelle driften – og kan ikke lenger nøye seg med å være avfallsmottakere. De må også se verdipotensialet i å være råstoffleverandører – og agere deretter, sier Heiberg.
Må levere ferdig sortert
Returtre-møtet i Lillestrøm ble ledet av senior prosjektleder Espen Govasmark hos VEAS (Vestfjorden Avløpsselskap). Han er opptatt av å endre synet på avfall, fra å være et problem til å bli en ressurs.
– I dag er returtre en ressurs som altfor ofte er på vei til en forbrenningsovn, sier han.
Govasmark er opptatt av å få til en statusheving av returtre fra å være avfall til å bli en råvare. Dette er også i tråd med de nasjonale målene som kommune skal være med å oppfylle, påpeker han.
– Utfordringen med returtre er å få til en god sortering av de ulike kvalitetene i treverket, for å få avsetning på materialene. De må sorteres og samles for at industrien skal kunne bruke dem. Prosessindustrien er veldig tydelig på hvilke kvalitetskrav leveransene er nødt til å møte, forteller han.
Smarte investeringer
For å komme videre må de kommunalt eide avfallsvirksomhetene bli i stand til å produsere ferdig sorterte produkter, basert på en innkommende masse av blandet kvalitet. Her kan det være lurt å skjele til privat sektor, mener han.
– Der har de klart å få en høy andel materialgjenvinning fra returtre. Men de jobber med en mindre sammensatt masse enn det som kommer inn til avfallsselskapene. Det er lettere å håndtere et rivningsbygg som har store volum av samme kvalitet, påpeker Govasmark.
En god dialog med markedet og sluttbrukerne er viktig for å kunne lykkes med dette, mener han.
– Vi kan få til dette i fellesskap. Men det er store investeringer som må til. Det kan derfor være fornuftig å se på løsninger gjennom et samarbeide i større regioner, sier han.