Døråpnere for teknologigrep i hjemmesykepleien

Overraskende mange brukere av hjemmetjenesten i Aurskog-Høland og Fet får kun tilkjørt medisiner. De mottar ingen andre tjenester.

Dette er et av hovedfunnene i en omfattende behovskartlegging som er gjennomført i de to kommunene, i regi av velferdsteknologiprosjektet SOL – Support Quality og Life.
– Mange av disse brukerne ville antakelig klart seg minst like bra om de heller fikk automatiske medisindispensere og hjelp til egenmestring, hevder Anne Gunvor Nystrøm, som leder arbeidet med tjenesteinnovasjon i SOL-prosjektet.
Nystrøm, som også er rådgiver i Helse- og omsorgstjenesten i Fet kommune, har gjennomført brukerkartleggingen sammen med Cathrine Haneborg, som er rådgiver innen velferdsteknologi i Helse og rehabilitering i Aurskog-Høland kommune.

Veldig lite til veldig mange
Kartleggingen viser at svært mange brukere får veldig lite hjelp, som i undersøkelsen er definert til å være under tre timer per uke. I motsatt ende av skalaen er den noen ytterst få som er storforbrukere av hjemmetjenester.
En andel på sju av ti brukere av hjemmetjenesten i Aurskog-Høland mottar mindre enn 3 timer bistand per uke. I Fet er den tilsvarende andelen fire av ti brukere. Om lag halvparten av de som mottar mindre enn tre timer bistand per uke, får kun utlevert medisiner.
– Kommunene bruker en stor del av hjemmetjenesten ressurser på å gi ytterst lite til veldig mange. På karleggingstidspunktet – i desember 2016 – var det 80 bruker som kun fikk utlevert medsiner. Spørsmålet er om dette er den beste anvendelse av knappe kommunale ressurser på? Den diskusjonen er vi nødt å ta, mener Anne Gunvor Nystrøm.

Nytt tankesett
– Vi må ikke være redde for å prøve ut ny teknologi. Enkle ting – som å ta i bruk nettbrett – kan hjelpe flere til å klare seg selv. Bruk av teknologi, kombinert med mer kunnskap om egen sykdom, kan gi mange av brukerne våre større trygghet og et bedre liv, påpeker Cathrine Haneborg.
Per i dag har kommunene få alternativer til den tradisjonelle menyen av hjemmetjenesten. Da er det i utgangspunktet vanskelig å legge til rette for alternative tjenester, tilpasset den enkelte bruker, mener Cathrine Haneborg.
– Dette må vi gjøre noe med. Mange eldre ønsker å klare seg selv mest mulig. Da må vi legge til rette for at de klarer det, framfor å tilby tjenester som gjør at de ikke trenger å gjøre noe selv, sier hun.

Under tre timer ute i hjemmebesøk
De ansatte i hjemmetjenesten bruker det meste av tiden sin til dokumentasjon, rapportering, administrasjon og organisering av tjenesten, viser en fersk undersøkelse fra Aurskog-Høland. Det er ingen grunn til å tro at fordelingen er særlig annerledes i andre kommuner.
Aurskog-Høland kommune har over en to-ukers periode kartlagt tidsforbruket for hele hjemmetjenesten. Kartleggingen viste at arbeidstiden ble brukt som følger:
37 prosent av tiden gikk med til kjøring, dokumentasjon av helsehjelp og møter
38 prosent av tiden ble brukt til hjemmesykepleie eller hjemmehjelpsoppgaver ute hos brukerne
25 prosent av tiden var knyttet til ikke-brukerrettede administrative oppgaver
Omregnet til en arbeidsdag på 7,5 timer vil det si at to timer og femti minutter brukes ute hos brukerne, mens godt over fire og en halv time går med til andre gjøremål.

Grunnlag for å se etter forbedringer
Cathrine Haneborg kan ikke si at undersøkelsen har avdekket helt konkrete forbedringspunkter, men hun håper kartleggingen kan være et utgangspunkt for å se etter forbedringer.
– Vi ønsket å se hvilke aktiviteter vi bruker tiden vår på. Og hvor lang tid de ulike aktivitetene tar. Nå vil vi benytte denne informasjonen til å videreutvikle tjenesten vår, sier hun.
Anne Gunvor Nystrøm gjentar behovet for å endre tankesett – og se etter nye løsninger.
– Vi må bruke mer av tiden vår på å skape tjenester som passer for brukerne, ikke på å få brukerne til å passe til tjenestene, sier hun.

Mer kunnskap for bedre læring
I regi av SOL prosjektet skal det nå utarbeides en mal for kartlegging av tjenester, slik at andre kommuner kan få tips og råd om hvordan de kan gjøre tilsvarende arbeid i egen kommune.
– Vi ønsker at andre kommuner skal foreta lignende kartlegginger for å få et enda bedre sammenligningsgrunnlag. Da ville vi kunne lære mer av hverandre og bli enda bedre, sier Anne Gunvor Nystrøm.
SOL-prosjektet jobber også sammen med Ahus om statistikk for å få til samarbeidsprosjekter. Det kan for eksempel dreie seg om hjelp til KOLS-pasienter på Romerike. Dette er en pasientgruppe med svært stor reinnleggelse på sykehuset.