Mestrer alderdommen i Nordre Aker

Nordre Aker har skiftet fokus, fra pleie og omsorg til helse og mestring – der tverrfaglige team er med på å skape en mer aldersvennlig bydel.

– Det viktigste vi gjør er å skape mening for innbyggerne våre, sa bydelsdirektør Øyvind Henriksen i Bydel Nordre Aker, da han møtte partnerne i SOL – Support quality Of Life.
Prosjektpartnerne var inviterte på studiebesøk til Nordre Aker, for å lære mer om tjenesteinnovasjon og brukerinvolvering i omsorgstjenestene.

De som deltok var Marit Heiberg (Kunnskapsbyen Lillestrøm), Anne Gunvor Nystrøm (Ullensaker kommune), Kristin Halvorsen (OsloMet – storbyuniversitetet), Marianne Lingner og Åse-Kristine Warberg (begge Sørum kommune), Svein Sikle og Iver Olav Sunnset (begge Digitale Gardermoen).

Nordre Aker bydel har jobbet hardt for å skape en aldersvennlig by.

Som de fleste andre kommuner var bydelen organisert i faglige siloer, med et tradisjonelt tjenesteyter-tjenestemottaker-perspektiv. Hjemmetjenestens brukere med stort hjelpebehov fikk stadig besøk av nye mennesker.

Aldersvennlig innfallsvinkel
Bydelen stilte seg spørsmålet om hva som kunne gjøres for å bli mer aldersvennlige overfor alle de som bor hjemme med fysiske hjelpebehov og kognitiv svikt. Både innbyggerne og kommunen ønsket at de kunne bli boende hjemme. Men hva måtte til for at det kunne skje og at det skulle føles trygt?
Nordre Aker valgte å legge om organiseringen av hjemmetjenesten til tverrfaglige mestringsteam. Men for å få det til på en god måte innledet bydelen først en dialog med innbyggerne, blant annet gjennom folkemøter om hvordan skape en alders- og demensvennlig by.

Prosjektleder Heidi Nordal observerte at enkelte hadde problemer med å betale for seg på apoteket. For andre var det å komme seg ut en vesentlig hindring for å delta på ulike samfunnsarenaer.
Nordal tilbød kursing i demensvennlighet for personalet på apoteket, hun ordnet med hvilebenker i parken og fikk i gang et eget prosjekt med Ruter. Transportselskapet har nå satt opp egne servicebusser som henter og bringer folk fra dør-til-dør, i bydelen.

Bygger opp rundt brukerens behov
– Samskaping med innbyggere, pårørende, naboer og bydel er smart, aktivt, raskt og smidig, påpeker bydelsdirektør Øyvind Henriksen.
Han trekker fram involvering, tillit og autonomi som stikkord.
– Vi går inn i ei ny tid. Vi må setter sammen ressursene slik at vi kan skape velferd som virker for innbyggerne. Når de søker om bistand i hverdagen skal vi tilby en ressurssamtale, ikke et ordinært vurderingsbesøk. Vi skal spørre: hva kan du, hva ønsker du, hva vil du bidra med, sier Henriksen som også understreker betydningen av ressursmobilisering og ressurskobling.
«New public management» med bestiller- og utfører-roller er kastet ut – til fordel for det enkle spørsmålet «Hva er viktig for deg?»

Vil bygge mestringslag
Leder for helse- og mestringsavdelingen, Wenche Hansen er opptatt av at bistanden rundt brukerne må dannes innenfra og ut, gjennom nettverkslaget, via nabolaget og til tjenestelaget. Tilsammen blir dette mestringslaget.
– Hva mestrer du sjøl? Hva er dine mål? Hvilke ressurser har du rundt deg? Det er utgangspunktet for at vi kan legge en trygg og forsvarlig plan for at den enkelte kan mestre mer. Trygghet og forsvarlighet. Ansatte må lære denne måten å snakke med folk på, de må også etablere tillit og trygghet på at dette funker. Arbeidsoppgaver blir til i møtet mellom tjenesteutøvere og de som har behov for oss, sier Wenche Hansen.

Rådgiver Bente Tveit har jobbet med å engasjere frivillige hjelpere i mestringslaget. Å matche personer med hjelpebehov med frivillige hjelpere er ikke bare enkelt. En del er skeptiske til å få hjelp fra frivillige. De frivillige foretrekker å stille opp for naboen framfor noen de må bruke tid på å reise til.

Lokal tilhørighet en fordel
– Å koble ressurser på tvers slik de gjør i Nordre Aker er som musikk i mine ører, sier prosjektleder Marit Heiberg i SOL.
Heiberg, som selv jobbet som pleie- og omsorgssjef, synes det gir et mer aktivt og positivt fokus å være helse- og mestringssjef.
– Når jeg blir 80 år ønsker jeg fortsatt å være sjølhjulpen. Om jeg trenger bistand så ønsker jeg ikke at kommunens tjenesteytere hjelper meg til hjelpeløshet, men til fortsatt læring og mestring, gjerne med hjelp av teknologi. Skulle jeg bli dement ville det også være en stor fordel om servitøren på den lokale vinbaren kjenner meg, slik at jeg får betalt for meg, sier Heiberg med et smil.