Business i slam og avfall

Kloakkslam, matavfall, forurenset byjord og behandlet trevirke kan være en ressurs – og ikke nødvendigvis bare et problem.

Dette var utgangspunktet for Osloregionens sesjon om Sirkulære forretningsmodeller under Oslo Urban Arena. For hvordan er tenkningen og kunnskapen om dette i kommunesektoren? Og hvilke muligheter og barrierer fins?

Prosjektleder Birgit Sundal Kjensjord innledet om Esval Miljøpark KF i Nes kommune, Akershus. Der produseres det kompostjord fra hageavfall. I miljøparken driftes både et unikt jordrenseanlegg og et biogassanlegg. Jord fra byggeprosjekter – som ellers ville blitt lagt på deponi – sorteres og vaskes, slik at den kan gjenbrukes som rene masser.

Romerike biogassanlegg benytter metan fra det gamle deponiet og får inn matavfall fra Oslo og Nes, som omdannes til biogass og biogjødsel. Sluttproduktene anvendes som drivstoff for busser og andre kjøretøy, samt biogjødsel til bondens åkere.

Avfall er råvarer
– På Esval tenker vi sirkulær forretningsutvikling, sa Kjensjord. – Her skal den enes avfall være den andres råvarer eller ressurser. Mest mulig skal gå inn i et kretsløp. I dag gjenbrukes alt for lite, samtidig som forbruket er høyt. Dette skader klimaet.

Cathrine Barth, fra Circular Norway framholdt at det er i samarbeidet endringene skjer og at sirkulærøkonomien både trenger hjelp fra rådhuset, Stortinget og EU. Alt for mange tenker fortsatt lineært.

– Vi trenger bedre oversikt over hvilke ressurser vi har. Under 10 prosent av produktene vi lager kommer tilbake i kretsløpet. Hva er det vi vet at vi ikke vet? spurte Barth. – Hvem betaler for det sirkulære skiftet? Hvem sine verdier går tapt?

Danskene er kommet langt
Birgit Kjensjord synliggjorde materialstrømmene for jordrenseanlegget og Romerike biogassanlegg og fortalte at Esval er med i et Interreg-prosjekt om sirkulære industrielle symbioseparker i Skandinavia.

– Kretsløpsbasert samhandling og deling er avgjørende faktorer i forretningsutviklingen. I Skive kommunes park «GreenLab Skive», som er dansk partner i prosjektet, skjer utviklingen meget raskt. De har allerede et anlegg hvor sjøstjerner, som er en invaderende art i Limfjorden, blir til protein i griseforet, fortalte Kjensjord.

Quantafuel åpner snart sin fabrikk hvor ikke-resirkulerbar plast blir til drivstoff. Et stort biogassanlegg som skal omdanne halm og husdyrgjødsel (gylle) til biogass kommer også i drift i høst.

– Her har vi mye å lære på norsk side, påpekte Kjensjord.

Trenger regionalt samarbeid
Næringssjefene Eva Snare fra Nord-Odal kommune og Helge Hasvold fra Fredrikstad kommune deltok også i panelet.

Snare fokuserte på de store mulighetene som ligger i bedre regional utnyttelse av de store trevirkeressursene i Kongsvingerregion. De jobber med et prosjekt «Circle Scan» som skal identifisere områder som kan gjøre bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen mer bærekraftig. Fokuset rettes særlig mot å redusere avfallsmengder.

Hasvold fortalte om endringen fra søppelfylling til framveksten av en sirkulær industripark på Øra i Fredrikstad hvor forskning og utvikling nå skjer parallelt med industriutviklingen.

Avslutningsvis ble det stilt spørsmål ved hva som skal bort når vi nå skal jobbe sirkulært. Svaret alle syntes å være enige om er at vi må samarbeide bedre.

– Den lokale tenkninga må bort. Vi må tenke regionalt, nasjonalt og globalt. Det er ikke økonomi i plastgjenvinning begrenset til bare én by. Størrelse teller, understreker prosjektleder Marit Heiberg i Kunnskapsbyen Lillestrøm.