ITS på Kjeller får nytt forskningssenter

Institutt for teknologisystemer (ITS) på Kjeller har fått midler fra Norges Forskningsråd til å drive Centre for Space Sensors and Systems (CENSSS).

Tekst og foto: Mette Johnsrud

– Det har vært et uttrykt mål for ITS å få et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), og det er gledelig å ha lykkes med dette. Det har vært veldig inspirerende at Mat-Nat fakultetet har villet satse på vårt unike miljø på Kjeller, sier instituttleder Stian Løvold.

Senteret skal bidra til økt innovasjon og konkurranseevne for norsk romindustri. Det skal ha sitt hovedsete på instituttet på Kjeller. I første omgang skal det lyses ut fem nye stillinger ved forskningssenteret. Etter hvert skal det rekrutteres til sammen 15 medarbeidere, i all hovedsak forskere/post.dok stillinger og PhD-stipendiater.

Senteret som skal ledes av professor Svein-Erik Hamran, skal også bidra til nasjonale behov innenfor satellittsystemer for jordobservasjoner – samt utforskning av månen og Mars. Det skal gjøres ved å fokusere på nye sensorer og sensorsystemer, og er koblet til den globalt eksplosive veksten i bruk av små satellitter der satellittbanen og utstyr kan spesialtilpasses det enkelte prosjekt.

Tre forskningspartnere og ni bedrifter involvert
Forskningspartnerne i det nye senteret er: Universitetet i Oslo (vertsinstitusjon), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og University of California (UCLA). Deltagerne er ni store og mellomstore internasjonale og norske bedrifter. Disse er: Eidel, Ideas, ispace Europe, Jotne, Ksat, NEO, S&T, Vake og VFGeo.

– Dette er stort for UiO og for ITS, sier kommende senterleder Svein-Erik Hamran som ser fram til å ta fatt på oppgaven som leder for CENSSS.

Over en åtteårs periode vil antall ansatte på senteret ha 15 ansatte, i all hovedsak forskere/post.dok stillinger og PhD-stipendiater.

Jord og rom
Jord og rom er et av satsingsområdene ved Mat-Nat fakultetet. CENSSS vil bidra til dette initiativet ved å arbeide med både vitenskap, teknologi og anvendelser av jordobservasjonssatelitter, i tillegg til utforskning av solsystemet vårt.

Senteret vil adressere en rekke nasjonale og samfunnsmessige behov, inkludert FNs mål for bærekraftig utvikling (SDG), i samsvar med MN-strategien 2030. Spesielt vil jordobservasjon ved små satelitter adressere mål om bærekraftige lokalsamfunn (mål 11), samt beskyttelse av livet på land (mål 15) og i havet (mål 14).

CENSSS skal utvikle teknologier for kartlegging av arealbruk, miljøovervåking og støtte til regulerering av fiskerier.

Georadaren Rimfax er med
Ett av flere prosjekter som vil bli innlemmet som en del av senter-satsingen, er Rimfax-prosjektet. Radaren som er én av syv vitenskapelige instrumenter på Mars-roveren «Perseverance» som skytes opp til planeten Mars fra Kennedy Space Center i Florida 20. juli i år.

Utviklingen av radaren er ledet av ITS-professor Svein-Erik Hamran, i samarbeid med forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Roverens oppgave er å lete etter rester av liv.

– Det mest interessante denne gangen, er å ta prøver i områder hvor det har vært vann. Det er disse områdene georadaren skal lete, forteller Hamran.

Han skal også lede arbeidet med å behandle og analysere de vitenskapelige dataene som «Perseverance» henter inn. Med på laget fra høsten for å tolke og analysere dataene fra Rimfax, er blant andre emiritus Henning Dypvik, med lang fartstid fra UiOs Institutt for geofag.

Oppskyting fra Andøya Spaceport
Det er store kunnskapsbehov knyttet til klima- og miljøutfordringer der overvåkning fra satellitter har vist seg å være et viktig bidrag. Det er nylig bestemt av Regjeringen at Andøya Spaceport skal realiseres som oppskytningsplattform for små satellitter. Dette gjør dette senteret ekstra aktuelt, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.

Fakta om SFI
Sentrene for forskningsdrevet innovasjon (SFI) utvikler kompetanse som er viktig for innovasjon og verdiskaping. Langsiktig forskning i et nært samarbeid mellom FoU-aktive bedrifter og fremstående forskningsmiljøer skal styrke teknologioverføring, internasjonalisering og forskerutdanning. Vitenskapelig kvalitet i forskningen må ligge på et høyt internasjonalt nivå. Sentrene er etablert for en periode på maksimalt åtte år (5 + 3).