Rolf Th. Holm og Charlotte S. Bergerud, som er daglig leder og administrativ leder i Lillestrøm Delta, er opptatt av å sikre byggene de forvalter, slik at leietakerne skal stå best mulig rustet til å utøve sin daglige virksomhet i en krise.
Klarer vi å holde virksomheten vår gående i krisetid? Det er nemlig den aller viktigste oppgaven for næringslivet, når uventede hendelser truer oss.
Enten det er naturkatastrofer, teknologisk sammenbrudd eller i verste fall krig, er det avgjørende å opprettholde mest mulig normalitet – og sørge for at hverdagsaktivitetene kan gå sin gang, påpeker beredskapssjef Ketil Matvik Foldal, i Lillestrøm kommune.
– Å holde hjulene i gang, er det aller viktigste næringslivet kan bidra med, understreket beredskapssjefen, da han adresserte Kunnskapsbyens toppledernettverk, tidlig i september.
Tar ansvar for egen drift
Rolf Th. Holm, daglig leder i eiendomsselskapet Lillestrøm Delta AS, sier at sikkerhet og beredskap har fått et langt større fokus de siste årene. Selv legger han et mye større engasjement i grunnsikkerheten for selskapets bygg.
– Dette går på alt fra låssystemer, kameraovervåking, sikkert nett, driftsopplegg og adgangskontroll. Dette er også noe leietakere etterspør, forteller Holm.
Lillestrøm Delta har leietakere som øver på dataangrep og det å håndtere en krise.
– Vår jobb er jo å passe på at det går an å ha drift i byggene vi forvalter, slik at leietakerne uhindret kan utøve sin daglige virksomhet.
Må bevare hverdagen i en krise
Under samlingen til Kunnskapsbyens toppledernettverk i begynnelsen av september, trakk beredskapssjefen en sammenligning til kommunens ansvar for sikkerhet og beredskap i en krise. Han fortalte at 95 prosent av innsatsen vil ligge i å opprettholde de kommunale tjenestene gjennom krisen, slik at alt fra skoler, barnehager, helse- og velferdstilbud til byggesaksbehandling kan holde det gående.
– Kun fem prosent handler om ekstraordinære tiltak som evakuering, etablering av flomvoller eller massevaksinering, utdeling av jodtabletter, befolkningsvarsling eller bistand til nødetatene, sa Foldal.
Rolf Holm synes det var godt å få beskjed fra kommunen at næringslivets hovedfokus skal være å drive med det man gjør til hverdags.
– Vi har likevel diskutert og lagt planer som strekker seg utover dette, sier han.
Med den dugnadsånden som Norge kan mobilisere, er Holm overbevist over at næringslivet vil stille opp med det de kan bidra med, om det skulle inntreffe en krise.
– Selv om det ikke er lagt noen konkret plan for små og mellomstore bedrifter, som det er for de større virksomhetene, så representerer denne delen av næringslivet et ganske stort nettverk som vil bli benyttet.
Trenger et robust næringsliv
Dette er i tråd med de forventningene kommunen har til næringslivet. Bedriftene må være der og «fylle sin plass», også når det røyner på.
For å være forberedt må bedriftene kartlegge sitt risiko- og trusselbilde – og gjøre det som er nødvendig for å kunne opprettholde drift gjennom ulike påkjenninger, gjennom å se for seg ulike scenarier à la: «Hva skjer – hva gjør vi?»
Beredskapssjefen trakk frem noen scenarier det bør planlegges for:
- Bortfall av strøm og internett
- Fravær av ansatte som er blir beordret
- Tilgang til råvarer og drivstoff uteblir
- Avskåret fra kundekontakt
I slik tilfeller må bedriftene være fleksible og se mulighetene, påpeker Foldal.
Sammen om totalberedskap
Romerikserklæringen for totalberedskap ble i sommer undertegnet av en rekke kommuner, kunnskapsmiljøer og bedrifter, under Arendalsuka.
Les mer om dette i artikkelen «Romerike som nasjonal beredskapsarena»
Erklæringen som ble initiert av Kunnskapsbyen bygger på en enkel kjerne:
- Beredskap bygges før krisen kommer
- Vi må kjenne hverandre før vi trenger hverandre
- Og vi må forstå risikoen, øve sammen og lære sammen
– Nettverket er åpent for flere partnere. Selv om vi er godt skrudd sammen for å skape en nasjonal læringsarena, inviterer vi gjerne med nye, sier daglig leder i Kunnskapsbyen, Inger-Lise M. Nøstvik.
