Bortsett fra å heie på Brann når laget gjester Åråsen, er Siri Berggreen Lillestrøm-patriot på sin hals. Møt Kunnskapsbyens nye styreleder.

LillestrømBankens administrerende banksjef har overtatt styreklubba i Kunnskapsbyen Lillestrøm, etter Lillestrøm-ordfører Jørgen Vik – og en lang rekke ordførere før det. Hun var også sentral i strategigruppen som stod bak Kunnskapsbyens dreining mot en sterkere innsats for det lokale næringslivet.

– Jeg har tro på dette oppsettet. Styret er et sterkt sammensatt lag som jeg gleder meg å jobbe sammen med, om den spennende fortsettelsen til Kunnskapsbyen Lillestrøm. De dyktige ansatte er en viktig ressurs som kan bidra til utvikling og vekst for både store og små virksomheter i regionen. Vi er dessuten avhengig av et tett samspill mellom næringsliv, FoU og offentlige myndigheter for at vi skal klare det grønne skiftet, sier Berggreen.

Hun har god kjennskap organisasjonen, ikke minst gjennom et nært samarbeid for å hjelpe fram nye oppstartsbedrifter i Lillestrøm. Banken og Kunnskapsbyen har også stått sammen som hovedarrangører av Lillestrømkonferansen og har regionen som sitt felles virkeområde.

– Jeg brenner for å misjonere for Kunnskapsbyen. Vi har samarbeidet godt og lenge for å utnytte muligheter i en region som allerede er dømt til vekst. Sterk oppmerksomhet mot medlemmer og kunder er også en kjerneverdi vi deler.

Administrerende banksjef Siri Berggreen overtar som styreleder i Kunnskapsbyen etter ordfører Jørgen Vik. Foto: LillestrømBanken

Balansert, lokal vekst

Å fremme bærekraftig, lokal næringsutvikling er et viktig samfunnsoppdrag for Kunnskapsbyen, mener Siri Berggreen.

Store byggeprosjekter i kollektivknutepunktet Lillestrøm er en del av denne utviklingen. Selv om sentrumsutbyggingen medfører en belastning på innbyggerne og næringslivet, karakteriserer hun likevel den medfølgende stengningen av bygater som et luksusproblem.

– Mange kommuner i Norge hadde vært mer enn villige til å ta disse ulempene hvis de kunne fått den veksten som Lillestrøm opplever, sier hun.

Kunnskapsbyens styreleder er opptatt av at vi må bli mer opptatt av å løfte fram de gode næringslivshistoriene i regionen, fremfor å henge oss opp i ulemper det er vanskelig å gjøre noe med.

– Du må ta de kampene du kan vinne. Vi må bruke energien vår på det vi er gode på – og skape noe sammen, der vi kan, sier hun.

Bærekraftig næringsutvikling

Kunnskapsbyen driver både med kompetansebygging og en rekke spennende prosjekter som altfor mange vet altfor lite om, påpeker Berggreen.

– Vi må derfor forsikre oss om at de ulike medlemmene i Kunnskapsbyen virkelig opplever at de blir invitert inn. Det vil garantert bli positivt mottatt.

Hun er overbevist om at næringslivet i regionen har mye godt i vente hvis vi klarer å utløse flere synergier i skjæringspunktet mellom ulike bransjer. Det å kunne møtes og skape nye arenaer er en viktig ressurs som mange har savnet under koronapandemien.

– Samtidig har vi blitt flinkere til å samarbeide gjennom digitale kommunikasjonskanaler. Vi har fått en helt ny tilnærming til det å kunne kommunisere over geografiske og tidsmessige terskler. Dette tror jeg vi kommer til å ta med oss videre.

Hun applauderer Kunnskapsbyens arbeid for å fremme et næringsliv som opptatt av en bærekraftig utvikling: – Alle må ta del i det grønne skiftet. Det gjelder også bedrifter som har helt andre ting som sin hovedvirksomhet. Vi kan alle finne områder å forbedre oss på, for å bli mer bærekraftige.

Vil åpne opp Kunnskapsbyen

Siri Berggreen er opptatt av at Kunnskapsbyen må bredde ut sin medlemsrekruttering. Hun er ikke så opptatt av bransjer, men ser heller etter engasjement.

– Vi er opptatt av å få med oss bedrifter som har et sterkt lokalt engasjement – som vil være med å løfte regionen. De må gjerne ha finansielle muskler å legge bak dette engasjementet, sier hun og smiler.

Berggreen ser det også som en klar styrke om Kunnskapsbyen kunne få med enda flere bedrifter som har internasjonale erfaringer. Samtidig advarer hun mot å stenge bransjer ute – i den tro at de ikke har mye å bidra med.

– Se for eksempel på den enorme omstillingen som lager- og logistikkbransjen har vært igjennom. Der har de gått fra mange tunge løft til å skape digitale løsninger som har utløst helt nye kunnskapsbehov. Det samme skjer i mange andre bransjer. I banknæringen har vi også opplevd en enorm forvandlig. Manuelle arbeidsprosesser er blitt digitalisert. Vi har fått Vipps og mange nye selskaper som har gitt kundene våre helt andre banktjenester enn de hadde før.

Sterk medlemsforankring

Kunnskapsbyen må ha en sterk og tydelig medlemsforankring for å beholde sin posisjon som en relevant og viktig pådriver for utviklingen av regionen, påpeker Berggreen. Det gjelder å ha den samme tilnærmingen til medlemmene som bedrifter har til sine kunder: – Du må aldri undervurdere kunden. Kunden må stå i sentrum for aktiviteten, sier hun.

For egen del gjør hun likevel et lite unntak i dette kundesynet. Det er når Brann gjester Åråsen.

– La meg si den sånn; Kunden har alltid rett, men akkurat der sliter jeg, svarer Siri – for så å sjarmere seg vekk fra hele problemstillingen ved hjelp av sin alltid tillitsskapende bergensdialekt.

Da vil hun mye heller snakke om gründermiljøene og at Kunnskapsbyen skal løfte fram hele regionen. Hun er også overbevist om at oppstartsmiljøene har mye å hente gjennom et tettere samarbeid om entreprenørskap mellom Business Lillestrøm, Etablerertjenesten og Iglo Innovation i Lørenskog.

– Dette er sterke lokale arenaer som kan utfylle hverandre, ikke minst gjennom å samarbeide mot det internasjonale markedet, påpeker hun.

På sikt ser hun også spennende muligheter gjennom en bedre utnyttelse av Kunnskapsbyens nettverk i grenseregionen, til å etablere nye samarbeidsarenaer mellom Romerike og Värmland.

– Det kan også gi en helt ny inngang til å sette vår region på kartet – ut over det rent nasjonale.

Mindre beskjedenhet, mer framsnakking

– Lillestrøm er det mest sentrale stedet i Norge. Likevel er romerikingene jordnære, usnobbete og rause. Det liker jeg. Men det kan nesten bli litt vel mye beskjedenhet. Vi må tørre litt mer, vi må tørre å tenke større og vise fram stoltheten vår. Vi må gjerne stille oss litt mer i rampelyset – og bli mer synlige!

Det er ikke grenser for hva denne regionen kan få til, hvis næringslivet evner å jobbe sammen, på tvers av kommunene rundt Oslo, mener den nye styreleder i Kunnskapsbyen.

– Romerikingene må bli flinkere til å framsnakke hverandre. Og vi må bli bedre på å løfte i flokk. Vi har denne evnen. Og vi har mulighetene. Det gjelder bare å gripe dem