Anette Gangnæs som leder gründerhuset Business Lillestrøm, håper stortingsbehandlingen vil gi Statsbudsjettet en mer gründervennlig profil.
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer kutt og innstramminger i flere ordninger som skal hjelpe gründerbedriftene ut i markedet.
Gründerhuset Business Lillestrøm, hos Kunnskapsbyen, er bekymret for at statsbudsjettet svekker støtteordningene for norske oppstartsbedrifter.
Innstrammingene treffer særlig bedrifter som er trenger offentlig risikoavlastning i tidlig fase:
- Regjeringen vil avvikle Miljøteknologiordningen, redusere den samlede næringsstøtten og ikke åpne for nye tildelinger gjennom Grønn plattform i 2027.
- Utfasingen av den statlige designsatsingen gjennom DOGA fjerner et målrettet virkemiddel som har hjulpet bedrifter med å utvikle mer treffsikre produkter og tjenester.
- Samtidig strammes Skattefunn inn, mens ordninger for oppstarts- og vekstbedrifter ifølge budsjettunderlaget kuttes med 40 millioner kroner.
Startups mister springbrett
Miljøteknologiordningen har gitt tilskudd til pilot- og demonstrasjonsprosjekter som er for risikofylte til å bli finansiert av markedet alene. Ifølge administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge har om lag 40 prosent av midlene gått til oppstartsbedrifter.
– Når ordningen forsvinner, blir det vanskeligere for gründere på Romerike å teste ut ny teknologi og vise hvordan den fungerer. Da blir det også vanskeligere å få de første kundene, sier Anette Gangnæs, daglig leder i gründerhuset Business Lillestrøm.
Også pausen i Grønn plattform kan få betydning. Grønn omstilling er særlig aktuelt for en region med sterke miljøer innen logistikk, energi, bygg, teknologi og tjenestenæringer. Blir det færre prosjekter kan utviklingen bli utsatt, nedskalert eller flyttet til andre steder.
Utsetter grønn omstilling
Bygg- og anleggsnæringen har vært preget av nedgang over flere år. Regjeringen nedjusterer sine forventninger til boliginvesteringer. Ettersom de varslede byggtekniske lettelsene fortsatt er til utredning, kan ikke næringen forvente noen umiddelbar drahjelp på dette området.
En reduksjonen i Enova-bevilgningen, fra 7,9 til 4,1 milliarder kroner, kan dessuten gjøre det vanskeligere å finansiere energi- og klimatiltak – vel og merke om ikke Enova velger å fylle på med midler fra fondsbeholdning sin, som ventes å nå 36 milliarder kroner ved årsskiftet.
Bedrifter på Romerike som vil effektivisere bygg, elektrifisere transport eller utvikle nye grønne løsninger, risikerer å få mindre offentlig medfinansiering. Det vil øke risikoen i tiltakene og forlenge tilbakebetalingstiden for slike prosjekter.
Kan svekke jobbveksten
Næringslivet på Romerike har klart seg ganske bra de siste årene, med unntak av bygg- og anlegg. Selv om mange etablerte virksomheter fortsatt tjener godt, kan kuttene i statsbudsjettet på sikt medføre færre nyetableringer, lavere investeringer og redusert vekst av nye arbeidsplasser.
Innstramminger utløser nødvendigvis ikke oppsigelser med én gang, men planlagte ansettelser kan bli utsatt. Når støtten til produktutvikling, pilotering og kommersialisering reduseres, vil bedriftene måtte bruke lengre tid på å utvikle seg og hente vekstkapital. Det vil gå tregere å skalere og nå ut i markedet. Faren er at arbeidsplassveksten forsinkes – eller ikke bli noe av.
Akkurat hvordan dette vi slå ut over tid, er vanskelig å fastslå. Tidsforskyvingen mellom lønnsomhet og sysselsettingsvekst illustreres godt av utviklingen i de samlede bedriftstallene i Lillestrøm, fra de to siste, avsluttede regnskapsårene.
Bedriftene i kommunen hadde ifølge Purehelp samlede driftsinntekter på 148,4 milliarder kroner og et årsresultat på 9,63 milliarder kroner i 2025. Selv om årsresultatet var 72 prosent høyere enn året før, viser tall fra Telemarksforskning at antall ansatte i private bedrifter gikk litt ned. Bedre resultater i et år skaper ikke automatisk flere jobber det samme året.
.avif)
