26 amerikanske toppledere gjestet Kunnskapsbyen å knytte nye kontakter og lære av de norske erfaringene med grønn transport og fornybar energi.
Norske og amerikanske toppledere møttes hos Kunnskapsbyen for å utveksle erfaringer rundt utviklingen av fornybar teknologi.
Den amerikanske delegasjonen ble ledet av tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og var invitert til Norge av den norske konsulen i Atlanta. Besøket fant sted i forbindelse med at delegasjonen besøkte Nordic EV Summit i Lillestrøm – som er Europas ledende konferanse for elektrisk mobilitet og nullutslippstransport.
26 toppledere fra næringsliv, forskning og forvaltning i åtte delstater, var med i den amerikanske delegasjonen. Hensikten med besøketvar å knytte kontakter og lære av norske erfaringer innen grønn transport og fornybar energi.
Ønsker tettere samarbeid
Solvik-Olsen fikk hjelp av Kunnskapsbyens Green Visits til å arrangere et møte med tilsvarende aktører på Romerike – for å drøfte felles utfordringer.
Her fikk de møte bedrifter, gründere, forskningsinstitutter, kommunen og innovasjonsdistriktet NODE60, som alle ga et lite innblikk i utviklingen på Romerike.
– Når internasjonale aktører søker et tettere samarbeid med oss, ønsker vi å være imøtekommende. Vi setter Romerike på verdenskartet og får vist fram våre ekspertise. Samtidig får vi nye kontakter som er relevante i nettverkene våre. For oss er dette er en ren vinn-vinn-aktivitet, sier Inger-Lise M. Nøstvik, daglig leder i Kunnskapsbyen.
Harmonisering av regelverk
Det er ikke til å komme fra at de politiske skillelinjene preger utviklingen. Norge og Europa er på flere områder i ferd med å seile fra amerikanerne – mot en helelektrisk framtid. Store utviklingsmiljøer i USA er opptatt av å lukke dette gapet. De påpeker at alle parter vil være tjent med et tettere samarbeid.
Teknologiutfordringer rundt elektrifisering, særlig avtransportnæringen, fikk stor oppmerksomhet. Mange var opptatt av utviklingen avbatteriverdikjeden for elkjøretøy.
Det ble pekt på behovet for å utvikle et felles veikart, med sterkere koordinering og samordning på tvers av landegrensene, for å sikre universelle løsninger. Verdikjeden trenger et felles, harmonisert regelverk – slik at alle aktører kan operere under like krav og forskrifter.
