Back

Alger kan bli gode renovasjonsarbeidere

Alger som spiser næringsstoffer og som tar opp giftstoffer og tungmetaller, kan vise seg å bli en effektivt rensemetode for sigevann fra avfallsdeponier.

NIVA-forsker Carlos Escudero henter prøver av sigevannet fra Esval Miljøpark. Foto: Tore Filbakk, Norges Vel

Bruk av alger til rensing av sigevann fra avfallsdeponier, ble startet som et resultat av arbeidet med Interreg Sverige-Norge-prosjektet ecoINSIDE.
Under planleggingen av prosjektet ble det gjennomført en kartlegging av renovasjonsselskapenes utfordringer. Da aktørene i gjenvinningsbransjen trakk fram rensing av sigevann fra avfallsdeponier som særlig utfordrende, tok Norges Vel tok initiativ til å etablere algeprosjektet som en del av ecoINSIDE.

Egen prosjektgruppe
De to ecoINSIDE-partnerne Norges Vel og Romerike Avfallsforedling IKS (ROAF) fikk med seg Esval Miljøpark og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i et forskningsprosjekt for å se nærmere på muligheten til å benytte alger til rensing av sigevann.
– Alger trenger næringsstoffer som nitrogen, fosfor og karbon for å vokse. Sigevann og deponigass kan dermed utnyttes for å dyrke mikroalger, samtidig som næringsstoffene renses ut fra sigevannet. Algene fjerner også tungmetaller fra sigevannet, forteller prosjektleder Tore Filbakk i Norges Vel.

Avdelingsdirektør Glenn V. Lie Karlsen og ingeniør Ingrid Kiær Salmi hos ROAF samarbeider med prosjektleder Tore Filbakk i Norges Vel om å utvikle en algebasert teknologi for å rense sigevannet fra avfallsdeponiet. Pilskogen i bakgrunnen dekker et avsluttet deponiområde.

Det forskningsarbeidet som gruppen har gjennomført, er svært lovende. Gruppen jobber derfor for å få etablert et hovedprosjekt som kan ta resultatene fra forprosjektet videre og få på plass et pilotanlegg for testing av algerensing i større skala.
– Målet vårt er å bygge et sigevannsrenseanlegg med minst mulig bruk av kjemikalier og mest mulig biologisk rensing av sigevannet. Derfor vil vi finne ut om det er mulig å bruke alger, sier Glenn Vidar Lie Karlsen, avdelingsdirektør ved ROAF.

En sirkulær økonomi
Når urenset sigevann lekker ut kan næringsstoffene som er i sigevannet føre til uønsket algeoppblomstring. Norges Vel – som de siste årene har jobbet med næringsutvikling basert på algedyrking – kom opp med ideen om at sigevannet i stedet kunne utnyttes til å produsere ønskede alger og samtidig rense vannet.
NIVA har kartlagt ulike alger og hvor godt de vokser i sigevannet fra Esval Miljøpark og ROAF, og har undersøkt hvor effektive disse algene er til å ta opp tungmetaller og til å fjerne nitrogen.
Det legges opp til å gjennomføre tester av hvordan algeveksten kan økes ved å tilføre CO2, varme og ekstra lys, alternativt rød LED som bruker mindre energi og øker fotosyntesens ytelse.

Ingeniør Ingvill G. Sande (ROAF) og Carlos Escudero (NIVA) har innhentet sigevannsprøver, her ved en av de to pumpestasjonene for sigevann ved Bøler avfallsdeponi i ROAF Miljøpark. Foto: Tore Filbakk, Norges Vel

Kommersiell utvikling
Algeprosjektet har også estimert dimensjonering og typer av mikroalgeanlegg i forhold til forskjellige rensebehov – og hvor stor algebiomasse disse kan produsere.
Både ROAF og Esval Miljøpark vurderer å ta i bruk ny teknologi for å rense sigevannet fra avfallsdeponiene sine. Sigevannet inneholder forurensinger som må reduseres før vannet kan tas inn i ordinære renseanlegg. Prosjektgruppa har sett på muligheten for å kombinere mikroalger med andre rensemetoder. Dette er også koblet opp mot ROAF og Esval Miljøpark sitt arbeid med å utvikle kommersielle renseløsninger. Hvis dette blir en suksess kan det føre til at andre deponier ønsker samme sigevannsrenseløsning, både i Norge og utenlands.
En viktig del av et hovedprosjekt vil også være å se på muligheten for utvikling av nye produkter basert på biomassen som produseres, eksempelvis biodrivstoff.

NIVA-forsker Carlos Escudero med algekulturer som er dyrket fram i laboratoriet med hvit lys og med ekstra rødt LED-lys.

Vil ta arbeidet videre
For å komme videre med bruk av mikroalger for rensing av sigevannet ønsker partnerne å søke om et hovedprosjekt. Dette skal blant annet inkludere oppbygging av et pilotanlegg for algerensing i større skala. Prosjektgruppa har allerede skaffet seg en oversikt over hva utstyrsleverandørene sitter på av utstyr til bygging av et slikt anlegg.
I forbindelse med et nytt prosjekt vil det også være naturlig å vurderes kostnader for å bruke mikroalger til rensing, og se nærmere på hvilke sluttprodukter algene kan brukes til.