Lillestrøm bygger for lite

Kraftig arbeidsplassvekst – midt i Norges største tilflyttingsområde – tilsier at Lillestrøm skulle hatt landets høyeste befolkningsvekst. Om det hadde vært nok boliger.

I 2040 vil nye Lillestrøm kommune ha over 100.000 innbyggere.

– Folketallet kan like gjerne passere 120.000 – hvis kommunen vil, påpeker seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforsking.

Vareide som står bak en omfattende regional analyse Skedsmo, Sørum og Fet, var invitert som hovedtaler på Kunnskapsbyens nyttårslunsj, som i år ble holdt på Scene5.

• Lenke til web-rapporten Regional analyse Skedsmo

– Fortsatt dømt til vekst
– Det er knapt noen som har så store muligheter som nye Lillestrøm kommune. Lillestrøm er fortsatt dømt til vekst, sier han.

Det skyldes sentraliseringen rundt Oslo, som innebærer en jevn tilflytting til området fra resten av landet. Dermed er Lillestrøm nødt til å vokse, påpeker Vareide. Han viser til at Skedsmo hvert år får 300 nye innbyggere som en direkte følge av denne sentraliseringen.

– Det fødes stadig færre barn i Norge. Mens de fleste kommuner opplever en nedgang i folketallet, er dere blant de heldige som vokser. Det har ikke så mye med kommunen å gjøre, men hvor den ligger.

Folketallet i nye Lillestrøm vil vokse så mye det bygges for. Den nye kommunen kan selv bestemme hvor stor befolkningsvekst den vil ha, påpeker Vareide.

Kraftig jobbevekst i Skedsmo
Skedsmo har et stort næringsliv og mange nyetableringer i forhold til folketallet. I løpet av de sju siste årene er det blitt etablert nesten 1600 flere arbeidsplasser i Skedsmo enn det vekstimpulsene i hovedstadsområdet skulle tilsi.

Næringslivet i Skedsmo ligger også over middels av norske kommuner i produktivitet, lønnsomhet og arbeidsplassvekst.

Siden årtusenskiftet har antallet offentlige arbeidsplasser i Skedsmo økt med 51 prosent – dobbelt så mye som gjennomsnittet i Norge (som viser en vekst på 25 prosent).

I samme periode har antallet arbeidsplasser i privat sektor økt med 33 prosent – nesten tre ganger så mye som gjennomsnittet i Norge (som har økt med 12 prosent).

Svak innbyggervekst
Den nye kommunens beliggenhet, midt i det sentrale arbeidsmarked på Østlandet, gjør at den er utsatt for et stadig press mot befolkningsvekst. Basert på de strukturelle drivkreftene, viser Vareides modell at Skedsmo i teorien skulle hatt størst innflytting av alle kommuner i landet, de siste ti årene.

Men det har ikke slått til. Boligbyggingen i kommunen vært for lav til å realisere det høye potensialet for innflytting. Men innflytterne havner først og fremst der det bygges boliger, påpeker seniorforsker.

– Ullensaker bygger mer enn Lillestrøm – og får derfor større befolkningsvekst. Boligbyggingen i Skedsmo har ikke vært tilstrekkelig til at kommunen kunne få så stor befolkningsvekst som den har hatt forutsetning for, forklarer Vareide.

Unge og høyt utdannede flytter inn
Flyttestatistikken viser at Sørum og Fet er særlig attraktive for barnefamilier og folk i 30-årene. Skedsmo skiller seg ut med innflytting av en større andel i 20-årene.

– Lillestrøm er blitt en by for de unge, sier Vareide.

Fungerende direktør Marit Heiberg i Kunnskapsbyen er glad for at Lillestrøm har et godt ungdomstekke: – Det er positivt at 20-åringene vil flytte til Lillestrøm. Men vi trenger flere kunnskapsarbeidsplasser. De med høy utdanning må slippe å reise ut av kommunen for å finne arbeid. Vi vil at det skal bli enda mer attraktivt for flere unge og høyt utdannede å flytte til Lillestrøm, sier hun.

På tross av beskjeden vekst i arbeidsplasser innen kunnskapsbransjene, har Lillestrøm likevel et brukbart drag på de høyutdannede, forteller Vareide: – De som pendler ut av Skedsmo, Sørum og Fet har høyere utdanning enn de som pendler inn. Det betyr at mange høyutdannede synes det er attraktivt å bo her, til tross for at de må reise ut av kommunen for å finne arbeid, sier han.