Dialog om innovative Lillestrøm

Kunnskapsbyen samlet næringsliv, politikere og kommuneansatte til en åpen og lærerik dialog om hvordan Lillestrøm skal bli en innovativ kommune.

Kommunen skal ha bærekraft, klima og miljø som ledetråd for vekst og utvikling. De to ordførerkandidatene Kjartan Berland (H) og Jørgen Vik (A) har begge signert NHOs ordførerløfte. De ble utfordret på å konkretisere «et ambisiøst måltall for grønne innovative offentlige anskaffelser».

Lillestrøm kommune får 86.000 innbyggere, 5.060 årsverk (9.000 ansatte) og vil ha et driftsbudsjett på drøyt 6 mrd. Kroner. Dette blir landets 9. største kommune. Lillestrøm har fått en unik mulighet til å sette ambisiøse målsettinger – og til å jobbe sammen for å nå dem.

Må tørre å eksperimentere
Begge kandidater var enige om at virkemidlene fins. Kommunen har allerede et innovasjonsfond, som i dag er rettet mot intern innovasjon i kommunen. Berland understreket at kommunen må tørre å eksperimentere, opprette et næringsfond og bli en aktiv og åpen kommune som er lett å komme i kontakt med og hvor en får raskt svar.

Vik framholdt at hvis vi skal klare å kutte utslippene med 50 prosent innen 2030 og lage butikk av det, så må vi sette oss sammen og utvikle felles målsettinger for et klimabudsjett. Kommune, næringsliv og innbyggere må utfordre hverandre slik at vi klarer å jobbe innovativt, ta risiko og samtidig ha trygghet underveis, poengterte han.

Det kom også mange gode innspill fra salen: Lillestrøm må bestemme seg for hva slags kommune den skal være, hvordan bygge en god by og levedyktige steder hvor du kan bo, jobbe, gå på skole og ha en aktiv fritid.

Lær av andre kommuner
Kommunen kan lære av Bergens avfallshåndtering, hvor renovasjonsbiler ikke lenger går i sentrumsgatene og hvor både bolig- og næringsavfall får plass i den sirkulære økonomien. Den kan også lære av Oslos samarbeid med næringslivet om test- og utviklingsprosjekter.

• Se lenke til Oslo kommunes nettside for Støtte til test- og utviklingsprosjekter

Tettere dialog i planfasen for områder i byen, sentrum og store byggeprosjekter ble framhevet og behovet for å etablere en «gravegruppe» som sørger for koordinering av fysisk infrastruktur.

Kunnskapsbyen med sine grønne næringsklynger innen solenergi og hydrogen, gründere og etablert næringsliv må brukes i et samspill med kommunen, både når behovene diskuteres og når løsningene skal utvikles.