Viste fram Lillestrøms uslipte juvel

– Få med dere innbyggerne til å utforme fremtidens Lillestrøm. De er eksperter på byen, påpekte landskapsarkitektene Anna Cecilie Holand og Pavel Sagen under Lillestrømkonferansen 2017.

Næringsdrivende, utbyggere, offentlige ansatte, politikere og by-entusiaster strømmet til Teatersalen i Lillestrøm kultursenter, da den andre Lillestrømkonferansen ble arrangert torsdag 23. mars.
Der fikk de oppleve spennende innledere, på rekke og rad. Blant dem var landskapsarkitektene Holand og Sagen som fortalte om sin masteroppgave om Kjeller flyplass. De hadde med seg et oversiktskart som illustrerte hvordan tettstedene i Skedsmo vender seg fra hverandre. Samtidig viste kartet hvordan Lillestrøm kan utnytte sine gjemte grøntområder til å binde området bedre sammen.
– Mellom disse tettstedene er det natur som er utilgjengelig for offentligheten. Å gjøre disse områdene mer tilgjengelige vil skape enorme muligheter, sier Anna Cecilie Holand.

Hun mener Lillestrøm har et enormt potensial i utviklingen av Kjeller-området som en ny bydel.
– Dette bynære naturområdet er fullt av unike muligheter til å skape et sterkere forhold mellom mennesker og naturen. Det er viktig for at folk skal kunne ta de valgene som kreves for å oppnå et bærekraftig samfunn, sier hun.

Må ha med innbyggerne
Som mastegradstudenter ble Holand og Sagen overrasket over alle de gode svarene de fikk, da de intervjuet ungdommer i Lillestrøm.
– Innbyggerne er eksperter på sin egen by. Vi må bli bedre på å involvere befolkningen, sier Pavel Sagen.
Skedsmo-ordfører Ole Jacob Flæten synes de to tidligere studentene har gjort en utrolig spennende analyse av mulighetene for Kjeller.

– Her har vi en fantastisk mulighet til å utvikle en by. Kjeller har virkelig muligheten til å løfte Lillestrøm ytterligere, sa ordføreren.
Banksjef Siri Berggreen i Lillestrømbanken og administrerende direktør Anita Orlund i Kunnskapsbyen Lillestrøm var vertskap for konferansen som i år hadde temaet «Sammen skaper vi en levende by». Innlederne hadde bakgrunn fra arkitektur, eiendomsutvikling, forfatterskap og politikk. Glenn Due Sørensen var, som i fjor, konferansier også under årets Lillestrømkonferanse.

En by for fremtiden
I følge Ewa Westermark fra Gehl Architects venter altfor mange kommuner passivt på at noen vil bygge. Hun mener kommunene må ha en klar formening om hva de vil – og hva de skal si ja eller nei til.

Rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Curt Rice, vil ha et nytt campus på Lillestrøm, i gangavstand fra jernbanestasjonen: – Studentene ønsker en urban opplevelse, de vil bo i en metropol, sa han.
Stefan Hyttfors tok for seg trender, framtid og sosiale endringer. Han hadde et klart råd til hvordan Lillestrøm ikke skal planlegge for fremtiden: – Man kan i hvert fall ikke jobbe med å utvikle bilveier. Vi kommer ikke til å ha biler i framtiden, sa han.
Sverre Landmark fra Aspelin Ramm formulerte seg slik: – Vi må ikke gå i den fella at vi ikke tar hensyn til det som står foran oss, og at det vi etterlater oss skal stå i flere hundre år, sa Landmark.
Bente Haukland Næss fra Asplan Viak løftet fram betydningen av å skape en bærekraftige by, og satse på løsninger som sikrer den grønne byen. Hun trakk frem FNs bærekraftmål som en god bunnplanke – også for byutvikling.

Vil bo sentralt
Konferansen ble avrundet med en paneldebatt om urbaniseringens utfordringer, med stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner og Ola Elvestuen, ordførerne Ole Jacob Flæten (Skedsmo), Marianne G Hansen (Sørum) og Ragnhild Bergheim (Lørenskog), og Sverre Landmark fra Aspelin Ramm.
– Jeg synes Lillestrøm er et av de beste eksemplene vi har på fortetting utenfor en jernbanestasjon. Der går du ut av stasjonen og er ute i et nytt, urbant miljø umiddelbart, sa leder av Stortingets energi- og miljøkomité, Ola Elvestuen.
– Når staten skal gå inn med milliardbeløp til kollektivtransport, stilles det noen krav. Da må det bygges tettere rundt kollektivknutepunktene, sa kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Sverre Landmark poengterte at det å bygge rundt knutepunktene, er i tråd med det gamle by-idealet.
– Folk bodde i byen fordi det var praktisk og fint. Kommunen må tvinge utbyggerne til å tenke på det, sa han.