Etterlyser strammere styring av Enova

Norge har tatt en ledertrøye innen utslippsfrie bygg- og anleggsplasser. Det skyldes først og fremst at Oslo kommune har skapt forutsigbarhet og trygghet for at investeringer i utslippsfrie maskiner og utstyr ikke vil gå ut på dato. Statens vegvesen og en rekke sentrale østlandskommuner er også blitt sterke støttespillere for den utslippsfrie satsingen. Foto: Jon Eriksen

Skal Norge nå sine klimaforpliktelser, må Enova blir en praktisk verktøykasse som spiller på lag med næringslivet og kommunene.

Det går fram av Kunnskapsbyens innspill til regjeringens arbeid med en ny styringsavtale for statsforetaket Enova, i perioden 2025-2029.

– Enova spiller en nøkkelrolle i arbeidet for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser innen 2030. Norge har forpliktet seg til en vesentlig raskere reduksjon i klimagassutslipp enn den utviklingen vi ser med dagens virkemidler. Det er derfor viktig at Enovas mandat justeres i tråd med Norges klimamål, , sier Inger-Lise M. Nøstvik, daglig leder i Kunnskapsbyen Lillestrøm.

Kunnskapsbyen har siden 2000 arbeidet for næringsutvikling og en bærekraftig omstilling innen transport og samfunnssmarte energisystemer generelt. På bakgrunn av vår kunnskap og kompetanse på området har vi følgende innspill til arbeidet med Enovas styringsavtale for perioden 2025-2029:

Tydelig spissing av formålet

Enova er et viktig klima- og energivirkemiddel for at Norge skal nå sine klimaforpliktelser innen 2030. Dette må også gjenspeiles i oppdragsbrevene til virksomheten. Kunnskapsbyen mener derfor ordlyden i dagens formål må spisse fra det noe vage å bidra til å sikre.

I tråd med dette har Kunnskapsbyen spilt inn et forslag til ny ordlyd for Enovas formål, til regjeringen:

Enova og Klima- og energifondets formål er å sikre at Norge når sine klimaforpliktelser, samt å sikre funksjonelle rammer for en næringsdrevet omstillingen til lavutslippssamfunnet.

Norske arbeidsplasser

Gjennom Kunnskapsbyens arbeid som en aktiv næringsutviklingsforening er vi og våre medlemmer ofte involvert i søknader til ulike deler av virkemiddelapparatet. Gjennom internasjonale søknadsprosesser, for eksempel innenfor EUs støtteprogrammer, ser vi hvordan Innovasjon Norge sitt mål om nasjonale arbeidsplasser også er en utbredt strategi i de fleste land.

Innen olje og gass klarte Norge gjennom 70- og 80-tallet å sikre at leveranser til næringen skulle ha en høy grad av såkalt lokalt innhold. Tilsvarende ordninger finnes i dag for ulike næringer i en rekke land.

Det kan trekkes klare paralleller mellom olje- og gassnæringens utvikling og den omstillingen vi nå står overfor; å få på plass den nødvendige utbredelsen og infrastrukturutviklingen av fossilfrie energibærere.

– Det er tilsvarende grep som man fikk på plass for oljenæringen, vi trenger for så sikre norske arbeidsplasser og ta den fossilfrie energinasjonen Norge videre, sier Nøstvik.

Sikkerhet for Norge

Enova kan være en pådriver for lokalt innhold, gjennom å sikre at støtteprogrammene utformes på en slik måte at de norske aktørene ikke utkonkurreres av utenlandske produsenter og leverandører som ikke nødvendigvis leverer på våre retningslinjer knyttet til bærekraft, anstendig arbeid og nasjonal sikkerhet.

Norsk energisikkerhet, leveringsgaranti og nettinfrastruktur må bygges – og sikres – med kjent og trygg teknologi basert på norske krav og interesser. Den kan ikke baseres på et totalitært verdigrunnlag, som i flere tilfeller har vist seg å ha helt andre hensikter enn det vi ønsker i Norge.

Kunnskapsbyens sterke anbefaling er at det legges inn en forutsetning i ny styringsavtale med Enova som redegjør for Klima- og miljødepartementet sine etiske og sikkerhetsmessige prinsipper og som instruerer Enova til å lede an i kampen for å sikre norske interesser.

Krav om forutsigbarhet

Forutsigbarhet er like fundamentalt for bærekraftig omstilling som beliggenhet er for eiendomsmegleren. Gang på gang ser vi at gode intensjoner ikke realiseres på grunn av manglende forutsigbarhet og støtteordninger med kort levetid.

Hovedgrunnen til at vi har fått fart i arbeidet med utslippsfrie bygg- og anleggsplasser her i landet, er Oslo kommune sine forsikringer om en forutsigbar fremtid for at investeringer i utslippsfrie maskiner og utstyr ikke kommer til å gå ut på dato.

Det samme kan vi dessverre ikke si om Enova. Skrekkeksemplet er støtten til biogasstasjoner som nær sakt forsvant over natten.

Manglende forutsigbarhet er ikke en utfordring bare for private aktører. Også det offentlige, som ofte er pådriverne for en grønn omstilling, opplever frustrasjon over manglende forutsigbarhet i støtteordningene fra Enova. Det skyldes både knappe tidshorisonter og stadig endringer av støttesystemet.

Må tilpasses brukerne

Manglende langsiktighet er spesielt utfordrende for kommunene. Det viser følgende hjertesukk: «Innen vi har rukket å justere prosjektene våre til de nye ordningene og fått politiske forankring, er støtteordningen igjen blitt endret eller trappet ned».

Dette bygger ikke opp om Enovas som et «verktøy for raskere omstilling til lavutslippssamfunnet». Den nye styringsavtalen med Enova må sikre forutsigbarhet i Enovas støtteordninger slik at kommunene kan nyte godt av ordningene.

I den senere tid har vi sett en positiv utvikling hva angår Enovas ønske om tilbakemelding på igangsatte støtteprogram. Dette er en god utvikling, men det er ikke tilstrekkelig.

Som en næringsutviklingsforening samler Kunnskapsbyen medlemmer med både bred og spisset kompetanse – inkludert hva som skal til for tidlig markedsintroduksjon, utrulling og oppskalering. Vi har i flere år jobbet tett med Leverandørutviklingsprogrammet (LUP).

LUP trekker frem den åpne kontakten med markedet i tidligfase som det avgjørende elementet knyttet til å lykkes med deres prosesser rundt innovative anskaffelser.

Det er derfor vår sterke anbefaling at det legges inn en forutsetning i ny styringsavtale med Enova som sikrer god og åpen dialog med brukerne, både i forkant av implementering av nye programmer, og underveis for eksisterende programmer.