Solen bryter gjennom

– Verden kommer til å endres radikalt de neste ti årene fordi den må det. Norge kan velge å bli med, eller ikke, sa Erik Stensrud Marstein, forskningssjef ved Avdeling for Solenergi ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Tekst: Lill-Torunn Kilde
Foto: Kristin Svorte

Han innledet i går seminaret «Digital disruption, batterirevolusjon og solenergi», som ble arrangert av Solenergiklyngen, OREEC, IFE og Smart Innovation Norway på Sentralen i Oslo.

– Solindustrien i Norge har blitt mer enn silisium, bransjen er nå mye bredere. Det går veldig fort. Over halvparten av alle installasjoner av solcelleanlegg i verden har skjedd de siste tre årene. Man installerer nå en million solcellepaneler om dagen, ett eller annet sted i verden, sa Marstein.

Og hva betyr dette for norsk næringsliv?
– Det betyr mye allerede. Mer enn 90 prosent av solcelleinstallasjonene i verden er silisiumbasert, og silisium kan vi. Vi har noen av de beste produsentene på ingot og wafere. Vi har også selskaper som er skikkelig gode på solparker. Og vi har bygget opp et forskningsmiljø som dekker hele verdikjeden for å støtte oppunder norsk industri, sa Marstein.

Rampungen
Solenergiens gjennombrudd de to siste årene, kombinert med en digital revolusjon, gjør sol til markedsvinner.
– Vi påvirker kraftbransjen ganske så mye allerede. Og for å komme oss i mål med å redde verden må den tradisjonelle kraftbransjen flytte seg for å gi plass til mye mer sol og vind, sa Marstein.
Han mener sol og vind utfyller hverandre, som en god energimiks. Når batteriteknologien nå følger etter, gir dette en stabil og trygg energi.
– Lager vi for mye strøm, kan vi alltids bruke den til å lage hydrogen, sa han.

Disruptiv teknologi
Marstein forklarte solkraftens sterke rolle i lys av utviklingen på andre viktige teknologiområder, der flere trender spiller på lag. Solkraften blir for eksempel mye mer digital, med mye større bruk av big data-tilnærminger, kognitive systemer og maskinlæring.
– Med økt tillit til digitale transaksjoner får vi også supermegamangekunder-baserte forretningsmodeller. Kort sagt må vi begynne å se energiinfrastrukturen i et nytt lys, forklarte han.

Smartere utbygginger
Andre forelesere tok også for seg solenergibransjens posisjon mellom energibransjen og byggenæringen. Nye utbygginger vil legge til rette for mer lokal og desentralisert produksjon av fornybar energi, som for eksempel nabostrøm. Smarte byer og smart styring vil også sørge for at energien brukes når solen står høyest på himmelen.
Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge la i sitt foredrag vekt på Norges mulighet for å ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden.
– Vi står foran en stor effektøkning av strøm i forbrukssamfunnet. Moderne teknologi krever større effekt, og effekten blir mer etterspurt enn energimengden. Det må vi forholde oss til og tilrettelegge for, sa Ulseth.

Energitariffer
Et annet tema på seminaret var høringsnotatet fra NVE om endring av nettleiestrukturen.
De fire forslagene som diskuteres er energitariff (dagens), tid du bruker nettet (dyrere om vinteren enn sommeren), og målt effekt og abonnert effekt (som et mobilabonnement, du sier hvor stor effekt du vil bruke og kjøper en pakke som passer).
Andreas Bentzen, leder for teknologi og innovasjon i Otovo, argumenterte mot å innføre effekttariffer.
– Dette vil gi dyrere strøm for elbileierne og nettleien blir dyrere. Så mye som 20 prosent av lønnsomheten i solceller blir borte for forbrukerne som har sol på taket, sa han.

Seminaret ga også plass til korte presentasjoner fra noen av solenergibransjens nye gründere. Flere av dem var unge ingeniører fra oljebransjen.