Sammen om utslippsfrie transportløsninger
Kunnskapsbyens prosjektleder Jon Eriksen ble presentert for en imponerende spekk-liste av Tom Andre Haldammen, salgssjef Oslo hos Volvo Truck Center. Trekkvognen Volvo FH Electric kan ta opptil 50 tonn totalvekt. Den har seks batteripakker på til sammen 540 kWt, med en rekkevidde på inntil 300 km og elektriske motorer som yter til sammen 666 hk.
Sammen om utslippsfrie transportløsninger
Hvordan skal vi få fart på det grønne transportskiftet på Romerike? Det var tema for 75 deltakere som var samlet til en dialogkonferanse hos X Meeting Point på Hellerudsletta 21. august.
Konferansen ble tilrettelagt av Kunnskapsbyen Lillestrøm, gjennom et samarbeid med Gardermoen Vekst, Osloregionen og Østlandssamarbeidet. Hensikten med dialogkonferanse var å identifisere gode utslippsfrie transportløsninger for nyttekjøretøy og tunge kjøretøy.
Regjeringen har satt krevende mål for utslippsreduksjoner fra veitransporten. Alle nye, lette varebiler skal være utslippsfrie fra 2025. I 2030 skal alle nye, tyngre varebiler være utslippsfrie. Fra 2030 skal også 75 prosent av alle nye langdistansebusser og 50 prosent av alle nye lastebiler være utslippsfrie.
Flere pekte på at HVO vil være en nødvendig overgangsløsning, som gir umiddelbare utslippsreduksjoner med eksisterende teknologi, inntil hele kjøretøyparken er blitt skiftet ut.
Lotta Möllerfalk, rådgiver for fornybar energi i Innlandet fylkeskommune/Østlandssamarbeidet, er overbevist om at de nye utslippsfrie kjøretøyene vil komme i tide: – Vi er nå på år null. Lastebilene kommer til å komme, sier hun.
Krevende omstilling
Dialogkonferansen var særlig rettet mot aktører som berøres av den pågående omstillingen av transportsektoren, for å få innspill på hvor de ulike aktørene i verdikjeden står – og hvordan Romerike kan gå videre for å sikre en sunn overgang til utslippsfri mobilitet i regionen.
De mener det er særlig tre forhold som vil være helt avgjørende for en slik omlegging: forutsigbare, politiske rammer med hensyn til drivstoffkostnader og bompenger, offentlig tilgjengelig lade- og fylleinfrastruktur, samt avklaringer rundt driftssikkerhet og gjenkjøpsverdi.
Dagens manglende infrastruktur for el, hydrogen og biogass er en vesentlig barriere for omstillingen til nye, grønne alternativer. For å få opp investeringslysten og få nullutslippskjøretøyene ut på veien må hele verdikjeden aktiveres og tas i bruk. Det var stor enighet om at samtidighet i tilbud og etterspørsel er en forutsetning for å lykkes.
Som demonstrert under dialogkonferansen finnes det i dag en rekke utslippsfrie kjøretøy i ulike kategorier, og flere er på vei. Det er derfor ikke tilgangen på biler som nå er problemet, snarere mangelen på infrastruktur og klare politiske rammer som kan sikre investeringslysten.
Romerike er en av de viktigste transportkorridorene i Norge. Flere prosjekter i regionen er allerede i gang med å finne ulike måter å redusere transportutslippene. Noen har ambisjon om å bidra til etablering av infrastruktur, mens andre er avhengig av at infrastruktur blir etablert.
Brukervennlige og økonomisk overkommelig løsninger både for bilteknologi og drivstoffteknologi må på plass for å få transportørene med på laget. Rent praktisk er det også viktig å få avklart tomtealternativer, der det er mulig å etablere energistasjoner med hele bredden av energibærere.
Vil gjerne – må ha råd til det
Regionen står overfor store utslippskutt fra transportsektoren de nærmeste årene. I dag er de samlede utslippene fra veitrafikken i romerikskommunene 440.000 tonn CO2-ekvivalenter/år. Halvpartene av dette kommer fra vare- og lastebiler.
Under dialogmøtet fikk forsamlingen presentert resultater fra en spørreundersøkelse om hvordan ti transportselskaper forholder seg til en omlegging til nullutslipp i varetransporten. Transportkundene er innstilt på økte klimakrav og de er også – til en viss grad – villige til å betale for dette.
Samtlige transportører svarte at de ønsker å være med på et skifte, under forutsetning av at det legges til rette for dette. Det råder foreløpig stor usikkerhet rundt investering i kjøretøy.
Denne usikkerheten er knyttet både til driftssikkerhet og fremtidig gjenkjøpsverdi. En garantiordning eller en tilstrekkelig tilskuddsordning kan avhjelpe på den økonomiske usikkerheten.
Deltakerne på dialogkonferansen påpeker at det haster å få på plass nødvendig infrastruktur for energistasjoner. Transportselskapene er dessuten tydelige på hvor nye energistasjoner på Romerike må etableres:
- Når det gjelder lynlading er deres foretrukne lokasjoner Gardermoen, Berger og Hvam.
- Tilsvarende trekker de frem Gardermoen og Oslo som foretrukne lokasjoner for hydrogen, utover Everfuels hydrogenstasjon på Hvam og Alnabru.
- Selskapene peker ikke ut et spesielt behov for ytterligere biogasstasjoner på Romerike, men ber om biogass, særlig LBG, på lokasjoner der det ikke finne slike på tilgrensende lokasjoner for eksempel i Bærum og Åsland sør i Oslo.
Ny teknologi: Batteriløsninger i førersetet
Foreløpig ligger det an til at helelektriske biler vil være først ute. For å nå de ambisiøse målene og utslippskutt er det derfor avgjørende å få fart på denne omstillingen. Flere av møtedeltakerne påpekte at utleie av batterielektriske biler kan være en utløsende faktor for å få en raskere omlegging.
Samtidig blir det avgjørende å få i gang hydrogen, ikke minst med tanke på de tyngste og mest energiintensive transportene. Det trengs derfor et nettverk av hydrogenstasjoner. Hydrogenselskapet Vireon har søkt Enova om å etablere 13 hydrogenstasjoner for tungtransport innen 2025.
Biogass representerer allerede i dag et stort og viktig volum av miljøvennlig drivstoff. Finskeide Gasum anslår at Norge har mulighet til å øke dagens årsproduksjon av biogass fra 1 TWh til 10 TWh. Fortsatt fritak i bomringen er viktig, særlig siden Enova ikke lenger gir støtte.
Se opptak av dialogkonferansen:
Tilsvarende nyheter
Viste norsk teknologi til tyske bedrifter
Traff blink hos mobilitetssjefen i Avinor
