Ingen sterk budsjettsatsing på næringslivet

Daglig leder i Kunnskapsbyen Lillestrøm, Inger-Lise Nøstvik, hadde håpet at regjeringen ville fjerne ekstraavgiften på ansatte i kompetansebedrifter. Men statsbudsjettet inneholder heldigvis andre, positive grep. Foto: Heidi Marie Gøperød

Kunnskapsbyen er skuffet over at regjeringen ikke vil fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften for ansatte med lønn over 750.000 kroner.

– Det er krevende økonomiske tider for både folk og næringsliv. Vi hadde forventet at denne avgiften ble fjernet. Men regjeringen nøyer seg med å heve innslagspunktet til 850.000 kroner. Våre medlemsbedrifter hadde håpet at regjeringen ville skrote hele ekstraavgiften, sier daglig leder i Kunnskapsbyen, Inger-Lise M. Nøstvik.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 inneholder ingen sterke stimuli – verken for næringslivet eller en bærekraftig omstilling. Men det finnes noen lyspunkter.

Lanserer gründerpakke

Regjeringen foreslår en gründerpakke på 220 millioner kroner

– Av dette er 70 millioner kroner satt av til å styrke Innovasjon Norges ordninger for etablerere og vekstselskap. I tillegg foreslår regjeringen å sette av 150 millioner til investeringer til tidligfasebedrifter, gjennom Investinor. Det er vi glad for, sier hun.

Som næringsutviklingsorganisasjon er Kunnskapsbyen opptatt av å sikre gode rammebetingelser som legger til rette for bærekraftig næringsutvikling i regionen. Virksomhetene i gründerhuset i Lillestrøm har skapt over 200 arbeidsplasser i vår region. Denne gründersatsingen vil også være viktig plattform for å kunne fortsette utviklingen av nye virksomheter.

Satsing på legemidler

– Det er også positivt at regjeringen vil etablere en nasjonal satsing på legemiddelproduksjon. Her har vår region en mulighet til å videreutvikle en  næring vi allerede har en del av, påpeker Nøstvik.

Her viser hun til at regjeringen vil bevilge 26 millioner kroner mer til Sivas katapult-ordning. I dette beløpet ligger et også innbakt en utredning om hvordan helsenæringen i større grad kan gjøre seg nytte av katapult-ordning, samt arbeidet med en nasjonal satsing på legemiddelproduksjon.

Forslaget til neste års statsbudsjett har en samlet bevilgning på 150 millioner kroner til etablering av en helseteknologiordning som skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten og videreføre satsingen på velferdsteknologi. Regjeringa vil også legge til rette for legemiddelproduksjon gjennom en nasjonal og nordisk satsing på et samarbeid mellom næringen og kunnskapsmiljøene.

Trenger lokal batterisatsing

Kunnskapsbyen driver et nettverk av bedrifter som jobber med batterier på ulike måter. Noe av det første vi har tatt tak i er å utvikle regionale verdikjeder knyttet til gjenbruk av brukte batterier. Nøstvik registrerer med glede at regjeringen i forslaget til statsbudsjett legger opp til innovasjonstilskudd til batteriprosjekter av felleseuropeisk interesse.

– Men vi må ikke stirre oss blinde utelukkende på produksjon. Det er viktig at disse midlene også kan sikre utviklingen av gode gjenbruks- og gjenvinningsordninger for brukte batterier. Norge har en stor andel brukte elbilbatterier som kan utnyttes til å lage nasjonale verdikjeder med mulighet for eksport, påpeker Nøstvik.

Løfter utslippsfrie anleggsplasser

Regjeringen foreslår å bevilge 30 millioner kroner til pilotprosjekt for utslippsfrie anleggsplasser. Dette er viktig for å redusere klimagassutslippene fra anleggssektoren og kan kombineres med batteribanker der nettkapasiteten er dårlig.

Kunnskapsbyen har i over fire årene deltatt i et internasjonalt prosjekt for utvikling og etablering utslippsfrie anleggsplasser, sammen med partnere fra Sverige og Norge.

– Norge ligger lenger framme enn de andre nordiske landene. Et pilotprosjekt kan hjelpe til med å øke dette forspranget og gi mulighet for næringsutvikling, sier Inger-Lise M. Nøstvik.