Avfallsbasert sirkulærøkonomi

Norge deponerer bare rundt 1 % av avfallet sitt. Resten blir utnyttet. Osloregionen har en rekke ulike tiltak og avfallshåndteringssystemer som har én ting til felles: de er alle utformet for å hente ut mest mulig verdi fra avfallet med lav miljøpåvirkning. Innovasjon i sektoren styres i dag av avfallshierarkiet og prinsippene for sirkulær økonomi.

Lovgivningstiltak

De fleste kommunene i Osloregionen eier i fellesskap interkommunale offentlige selskaper som sørger for effektiv avfallshåndtering. Regionens praksis ble sterkt påvirket av forbudet mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall som ble innført nasjonalt i 2009. Dette fungerte som et insentiv for mange interkommunale selskaper til å innføre kildesortering av matavfall og utnyttelse gjennom energigjenvinning.

Med utgangspunkt i avfallshierarkiet

Energigjenvinning. Restavfall i Osloregionen brukes i energigjenvinningsanlegg med høy energieffektivitet. Energien utnyttes som elektrisitet og varme som distribueres via fjernvarmenettet. For å redusere utslipp fra prosessen ble Oslo den første byen i verden som pilotet CO2-fangst og -lagring på et energigjenvinningsanlegg.

Materialgjenvinning. Tekstiler, trevirke, glass, metall, papir og plast er noen av avfallsstrømmene med høy grad av gjenvinning. Matavfall brukes som råstoff i biogassproduksjon, etterfulgt av produksjon av gjødsel. Biogassen blir drivstoff for offentlige busser og renovasjonsbiler. Utnyttelse av disse avfallsstrømmene er mulig takket være ambisiøs politikk, velfungerende avfallssystemer, innovativ teknologi og god kommunikasjon mellom ulike aktører i regionen.

Gjenbruk. Gjenbruksstasjoner og -kiosker gir innbyggerne i Osloregionen mulighet til å bytte møbler, bøker eller andre gjenstander som fortsatt er i god stand. Arrangementer som Green Friday (som en motreaksjon mot Black Friday) har vist imponerende engasjement fra lokalsamfunn som jobber for å redusere materialforbruket.

Unngå. Gjennom målrettet bevisstgjøring og kommunikasjon blir aktørene i regionen stadig mer opptatt av å ta tak i problemet med ineffektiv ressursbruk og å unngå at avfall oppstår. Enten det er en app som hjelper folk å dele overskuddsmat, et kosmetikkfirma som lager såpe av kaffegrut fra Oslos kafeer, eller et co-working-sted som arrangerer reparasjonsverksteder — alle drives av samme visjon: effektiv ressursbruk og lavere avfallsproduksjon.

Men det beste kommer

Oslo har nylig tatt ledelsen i et samarbeid mellom europeiske byer som en del av EUs nye samarbeidsmetodikk Urban Agenda. Dette vil legge grunnlag for å identifisere nye tiltak og samarbeidsprosjekter som kan bidra til å realisere Oslos visjon om å bli verdens sirkulære økonomihovedstad.