Back

Kunnskapsbyen tar hydrogenbølgen

Hydrogen som lagringsmedium for energi vil blir en av de sentrale klimaløsningene – ikke minst for transport.

Kunnskapsbyens direktør Daniel Ras-Vidal takket ledelsen i Hydrogen Europe – Jorgo Chatzimarkakis (t.h.), Alexandru Floristean, Carlos Navas (i FCH JU – Fuel Cells and Hydrogen Joint Undertaking) og Sabrine Skiker – for en spennende oppdatering.

Kunnskapsbyen Lillestrøm trapper nå opp sin hydrogensatsing for å akselerere industriell utvikling og bygge opp et sterkt økosystem rundt hydrogen. Som et ledd i denne satsingen var det derfor naturlig å avlegge Hydrogen Europe et besøk, under Kunnskapsbyens studietur til Belgia.

Europeiske hydrogeneksperter er overhodet ikke i tvil: hydrogen er løsningen som kan hjelpe oss å avverge den store klimakrisen. Det var budskapet de ga deltakerne på årets studietur med Kunnskapsbyen Lillestrøm.

– Skal vi lykkes med den store energiomstillingen til nullutslippssamfunnet vil hydrogen være en uunngåelig energibærer for å dekarbonisere energisystemet, sier Kunnskapsbyens direktør Daniel Ras-Vidal.

Tilbyr nye, rene løsninger
Budskapet fra Brussel er i hvert fall tydelig; Hydrogen vil bli den dominerende energikilden innen tungtransport og maritim transport og ren industri som stålproduksjon – for å ikke snakke om utslippsfri flytransport.

Vice Rector Gerard Govers (t.v.) ved Katholieke Universiteit Leuven orienterte om spennende hydrogenforskning, mens koordinator Katrien Rycken fortalte om NGO Leuven 2030 lokale engasjement for å ta vare på klimaet.

Under studieturen fikk deltakerne (fra politikk og næringsliv) møte generalsekretær Jorgo Chatzimarkakis og resten av toppledelsen i organisasjonen Hydrogen Europe.

Tyske Chatzimarkakis la ikke skjul på sin skuffelse over bilindustrien i hjemlandet, som ikke har vært villig til å ta hydrogenteknologien i bruk. Han kunne likevel røpe at det skjer mye spennende i Tyskland, også. Er nytt bilmerke som er under etablering, har samlet eksperter fra ulike deler av den tyske bilindustrien for å utvikle hydrogenbransjens svar på Tesla – et nytt og rendyrket hydrogenbilmerke – i løpet av de kommende tre årene.

Det skjer også nytekning rundt hydrogen i olje- og gassindustrien. I stedet for å lage hydrogen med påfølgende CO2-fangst og lagring, ser russiske Gazprom på mulighetene for å benytte pyrolyse til å produsere hydrogen fra naturgass. Prosessen gir ren grafitt (karbon) som eneste biprodukt. Karbonet kan enten lagres eller brukes i fremstilling av andre karbonforbindelser som eksempelvis grafen.

Hydrogenpanelet forskerne på KULeuven har utviklet, omdanner solenergi til hydrogen, med omtrent samme effekt som et solcellepanel. Foto: Katholieke Universiteit Leuven

Bruk politikermakten
– Vi i Hydrogen Europe kan hjelpe med råd og erfaringer og bistå med å finne finansieringskilder, sa Chatzimarkakis.

Han håper Norge igjen vil ta rollen som et foregangsland. Chatzimarkakis understreket at hydrogenteknologien virker, men for at den skal bli kommersiell lønnsom – eksempelvis innfor transport, er det viktig å få volum.

Offentlige incitament og utslippskrav spiller en viktig rolle, mener generalsekretær en i Hydrogen Europe.

– Dere må bare bestemme dere for å gjøre dette, på samme måte som dere bestemte dere for å satse helhjertet på elbiler og ladeinfrastruktur. Med samme tilnærming til hydrogenbiler og fyllestasjoner for hydrogen, vi dette også skyte fart, hevder han.

Rådgiver for en bærekraftig utvikling i Leuven, Geert Vanhorebeek, tok delegasjonen med på en omvisning i byen.

Daniel Ras-Vidal tok dette som en klar utfordring til fremoverlente regioner og byer som Viken og Lillestrøm om å bruke sin regulatoriske makt og stille krav om nullutslipp. Han påpeker at det også er viktig at de bruker sin innkjøpermakt som flåteoperatører på en smart måte, slik at etterspørselen skapes samtidig som tilgangen på hydrogen øker.

– Da forsvinner også høna-og-egget-problematikken, sier han.