Uten respekt og tilstedeværelse vil pasienter og deres pårørende neppe få noen bedre opplevelse av møtet med helsepersonell.

– Det handler om å bli sett og hørt – og om å se og høre, sa Christine Haga Sørlie.

Kommunikasjon mellom pasienter, pårørende og helsepersonell er en vanskelig øvelse, der det er lett å trå feil. Det kom klart fram under møtet om kompetente medvandrere som Interreg-prosjektet «Support quality of life» holdt hos Norasondegruppen, i Lillestrøm.

– God kommunikasjon handler om å bli sett og hørt, og om å se og høre, sa Christine Haga Sørlie som innledet møtet. Hun er utdannet hjelpepleier og prest – og leder satsingen «Samarbeid om etisk kompetanseheving» i KS.

Verktøy for å møtes
Mange pasienter og pårørende opplever stor avstand mellom seg selv og hjelperne. Det ville hjulpet om helsepersonell kunne være litt mindre reserverte, og heller by litt mer på seg selv, som mennesker.

– Det krever i første rekke tid, interesse og evne til å lytte, poengterte Sørlie. – Kommunikasjon handler også om kroppsspråk og tilstedeværelse, la hun til.

I sin innledning til møtet tok Sørlie for seg etisk refleksjon som et verktøy hjelpeapparatet bør benytte i møtet med pasienter, brukere og pårørende. Det er også et nyttig verktøy når kommunikasjonen svikter eller har stoppet helt opp.

Innledningen ble fulgt opp med en rolig og reflektert samtale med sykepleier Karin Rønning, hjelpepleier Åse-Kristine Warberg og pårørende Hans-Joachim Schwarz, som alle delte av egne opplevelser, der «dårlig tid» fremstod som en stadig tilbakevendende Akilleshæl.

Prosjektleder Marit Heiberg takket panelet som som stilte opp og delte usminket av sine gode og dårlige opplevelser og erfaringer.

Alle har noe å lære
– Jeg er glad jeg ikke jobber i hjemmesykepleien. Det må være vanskelig, sa Schwarz.

Han var også opptatt av pasientens rolle i kommunikasjonen med hjelpesystemet: – Hvordan oppdrar man en god bruker? spurte han.

Spørsmålet vakte munterhet. Men flere av deltakerne merket seg poenget; at pasienter – i liket med helsepersonell – også kan trenge opplæring for å bli flinkere til å kommunisere, for å kunne ivareta sine egne interesser på en bedre måte.

En slik kursserie kunne kanskje kunne suppleres med et kurs i «hvordan bli en bedre pårørende»?

Lavmælt og sterkt
Kunnskapsbyens prosjektleder Marit Heiberg var takknemlig og full av lovord til panelet som stilte opp og fortalte direkte, lavmælt og usminket om sine erfaringer.

– De delte åpent og ærlig både gode og mindre gode opplevelser i samspillet mellom pasient, bruker og pårørende i møtet med helse- og omsorgspersonell, sier hun.

Gjennom sine erfaringer har de lært seg noen gode teknikker for god kommunikasjon, som de også delte med forsamlingen. Nøkkelen er å finne i tilstedeværelse, trygghet på egne verdier og bevissthet på hvem som er i sentrum.

– Christine ledet det hele på en god måte. Og som Christine sa: «Kommunikasjon er mellomrommet, rommet mellom oss». Kjenn etter hvordan det er å være der, oppfordrer Marit Heiberg.