Institutt for energiteknikk har lang erfaring i å håndtere nukleære trusler, fortalte divisjonsdirektør energi, Martin Smestad Foss. Foto: Jon Eriksen
Kommuner med erfaring fra tidligere kriser, bedrifter som er raske til å snu seg rundt og etskarpt vitenskapelig miljøet. Romerike har de beste forutsetningene for å møte den neste krisen.
Det sammensatte risiko- og trusselbildet som vi nå står overfor, gjør at samarbeidet mellom næringsliv, offentlig sektor, forskning og frivillighet er viktigere enn noen gang.
Så, hva gjør vi – helt konkret – når krisen inntreffer?
Det var settingen da Kunnskapsbyen og NODE60 inviterte til arrangementet «Beredskap: læring fra virkelige hendelser», på Arendalsuka.
– Hold hjulene i gang
Sju innledere delte sine erfaringer fra virkelige krisehendelser. Deres tydelige budskap var; «Øv, øv, øv», bli kjent med hverandre og få på plass gode kommunikasjonskanaler.
Stortingsrepresentant og tidligere mangeårig ordfører i Lørenskog, Ragnhild Bergheim, viste til at øving også gjør oss best mulig rustet til kriser vi ikke har trent på – for å lære seg å se etter og bruke de ressursene som er tilgjengelig på stedet.
NILUs administrerende direktør Tomas Eric Nordlander sa det slik: – Kriser følger ingen manus og krever at mange finner hverandre raskt, noe som går lettere hvis man allerede kjenner hverandre.
I en krisesituasjon er det viktig å holde hjulene i gang og opprettholde mest mulig normalitet, påpekte beredskapssjefen i Lillestrøm kommune, Ketil Matvik Foldal. Han viser til Ukraina, der de holder skolene åpne og driver virksomhetene på vanlig måte, så langt det lar seg gjøre.
– Snakk sammen på forhånd
Effektive kommunikasjonslinjer er avgjørende i en krisesituasjon, forklarte ordfører Karl-Arne Johannessen, som fortalte om kvikkleireskredet i Gjerdrum. De opplevde å få enormt med god hjelp utenfra.
Ordføreren legger likevel ikke skjul på at kommunen fikk en utfordring med kommandolinjene i ledelsen av hjelpearbeidet, med store, tilreisende ressurser. Det hadde ikke kommunen tatt høyde for i sine kriseplaner.
Når krisen oppstår er det viktig å ha en avklart rollefordeling, påpekte konsernsjef Øivind Askvik i Akershus Energi. I januar for to år siden måtte 60 personer evakueres i nesten 20 kuldegrader, da en strømkabel sviktet og det oppstod en feil på reservekabelen nede i den frosne bakken.
Det tok litt til å få kommunen på banen til å hjelpe innbyggerne å evakuere. Kommunen antok at nettselskapet, som hadde sin fulle hyre med å reparere strømkablene, også ville ta seg av innbyggerne.
Forskning som kriseressurs
I forkant av arrangementet hadde flere kommuner, forskningsinstitutt, banker og bedrifter gått sammen om å signere «Romerike-erklæringen for totalberedskap». Partnerskapet vil utvikle regionen som en nasjonal test- og læringsarena for totalberedskap.
Romerike har blant annet lang erfaring i håndtering av nukleære trusler. Institutt for energiteknikk (Ife) har lang erfaring og ledende kunnskap om denne risikoen, fortalte divisjonsdirektør energi, Martin Smestad Foss.
Innenfor et konsentrert område på Kjeller har forskningsmiljøet både kjernefysisk forskning, anlegg for seismisk overvåking og atmosfærisk modellering. Dette er anlegg som sivilsamfunnet har stor nytte av.
I en krisesituasjon kan NILU lage spredningskart, som viser utbredelse og bevegelse av radioaktive partikler. Selv askeskyer fra vulkanutbrudd, som er vanskelig å spore på værradar, er instituttet i stand til å spore, til stor hjelp for flysikkerheten.
– Bruk hverandres ressurser
NORSARs nestleder Arve E. Mjelva, som også er avdelingsleder sikkerhet og beredskap, viste hvordan målinger gjennom eksisterende fiberinfrastruktur kan brukes til å overvåke store områder. En vanlig fiberkabel i bakken kan fungere som en sensor i hele sin lengde. Teknologien kan brukes til å overvåke kritisk infrastruktur, grenseområder, kvikkleire og skred, og i trafikken.
Romerike har både et erfaringsgrunnlag og unike ekspertressurser til å kunne håndtere nesten hvilken som helst krise på en god måte, påpeker daglig leder i Kunnskapsbyen, Inger-Lise M. Nøstvik. Men også her er det mulig å etablere enda bedre samarbeidskanaler.
– Beredskap skapes ikke når krisen oppstår. Den bygges gjennom kunnskap, øvelse og samarbeid over tid. Vi vet ikke hvor eller når den neste krisen kommen, men vi vet at den vil teste vår evne til samarbeid, sier hun.
.avif)
.avif)
